Epler, epler og mer epler

Første besøk siste dag av skoleturen for gartnerklassen på Vea skulle dreie seg om epler – vi var i Gvarv, på Nyhuus gård, hvor det dyrkes epler i stor stil. Sauherad kommune, hvor Gvarv ligger, er faktisk Norges nest største fruktkommune.

Gården har historie helt tilbake til vikingtida og i dag er det Kari Nyhuus Holtskog og Halvor Holtskog som driver gården. Her er det frukttrær, og galleri og en liten gårdsbutikk med godt utvalg i den gamle låven og grisehuset. Galleriet har både sommer, høst og juleutstilling, og gir et viktig bidrag til driften av gården.

Den første frukthagen ble plantet allerede i 1920, og står her fortsatt – det er et lite antall ’Åkerø’ epletrær som har vist seg å være veldig holdbare.

Det er i dag epler som dominerer, men det er også et utvalg pære- og plommetrær.

Sortsvalget er alltid en vurdering av best mulig smak vs. lengst mulig holdbarhet.

Fokus i dag er på norske eplesorter som ’Gul Gravenstein’, ’Åkerø’, og ’Filippa’, men de har også sorten ’Rubinstep’ fra Tsjekkia, og ’Summer Red’, ’Aroma’ og ’Elstar’. Eplene får henge lenge på trærne, og i løpet av sommeren tynnes klasene med epler til konsum slik at hvert enkelt eple får best mulig utvikling.

Da vi var der, bugnet trærne av epler og mye var også falt på bakken. Epler til konsum plukkes før de er helt modne, mens epler til pressing får henge lenger å modnes. Epler til pressing blir ikke tynnet. Eplene som faller av går til most slik at pasteuriseringen gir holdbarhet på mosten.

Selve oppbyggingen av fruktfeltene er veldig standard – 90 cm mellom trærne på raden, og 4 meter mellom radene. Dette er en anerkjent oppbygging gjennom hele Europa. Trærne har gjerne spindelform, med en midtstamme. Dette i motsetning til tidligere hvor det var normalt med en mer dominant krone på treet. Det gir mer lys inn i treet. Hvert tre får et ”bord” nederst og blir litt mer åpent oppover (”vindu”) med korte grener øverst. Denne vekstformen krever oppstøtting med stolper og streng. Ved for kraftig vekst på trærne rotskjæres de på hver side etter høsting.

  

Det er Kari og Halvor selv som gjør det meste av arbeidet gjennom sesongen, men de har hjelp av fire sesongarbeidere som hjelper til med tynning og høsting. De høster i kasser med 180 kg som kjøres rett på lager hos Gvarv Frukt som leverer til Coop og Telefrukt.

Frukttrærne blir ikke gjødslet så mye gjennom sommeren (20kg/da). Men de blir bladgjødslet før blomstring med mangan, kobber, sink og bor som det kan være mangel på. Det blir ikke gjødslet etter juli.

Det er 70 mål epler og plommer. Trærne er plantet i 4 og 4 rekker med en rekke med pollinatorsorter mellom. Prydeple er særlig brukt som pollinatorsort. Men de må ha samme farge på blomsten som epletrærne. Derfor brukes ofte prydeplet ’Dolgo’ som har hvite blomster. Nyhuus har den fordelen at nabogården driver med honningproduksjon, dermed får de biene derfra på besøk til pollineringen.

I 2017 har tilgangen på norske epler vært så lav i forhold til etterspørselen, slik at grossistene har gått ned på kvalitetskravene – skader i skallet aksepteres. Nyhus gård er også en del av Norsk eplefest i Gvarv som arrangeres årlig, som medfører storinnrykk av besøkende og masse aktiviteter. Årets eplefest var bare et par uker unna da vi var på besøk. 

Tekst og foto: Georg Kristiansen og Helene Lampe 

PS: Lurer du på hvor landets største fruktkommune er? Det er Ullensvang i Hardanger

Oppdatert 20.10.2017

#veafagskole