Intervju med tidligere elev Leif Erlandsen

Leif Erlandsen tok gartnerutdanning  på Vea i 1967-1968, og siden dengang har han vært i faget.

Hvordan var det å komme til Vea?

Jeg var veldig spent. Egentlig fikk jeg beskjed i juli at jeg ikke hadde kommet inn. Årsaken tror jeg var at jeg var litt ung. Hadde akkurat fylt 16 år og karakterene mine fra ungdomsskolen var vel heller ikke noe å skryte av. Jeg var skuffet. Min interesse for alt som spirte og vokste hadde jeg hatt siden jeg var liten. Gleden var desto større da jeg fikk beskjed om at jeg allikevel hadde kommet inn. Var veldig spent da mine foreldre kjørte meg til Vea 1. august 1967. Var veldig spent på hvilke andre som jeg skulle gå i klasse med, og var også spent på at det skulle starte en blomsterdekoratørklasse også. Det viste seg jo etter hvert at jeg var skolens yngste elev i dette kullet. Det betydde ikke noe for meg.  Dette var starten på en ny verden for meg. Bygutt fra Kråkerøy ved Fredrikstad kom til verdens vakreste sted ved Mjøsa.. Allerede da kan du si at jeg forelsket meg i den skolen. Og da jeg ble kåret til kullets beste elev av rektor Olav Rønning på avslutningen i desember 1968 var vel jeg den lykkeligste i verden. Siden har jeg alltid fulgt nøye med på hva som skjer på Vea.

Hvor mange elever/klasser gikk på skolen da du gikk der?

Det var jo to klasser på skolen fra og med 1967. I vår gartnerklasse var det 12 gutter og 4 jenter. Og i blomsterdekoratørklassen var det så vidt jeg husker 14 jenter og 2 gutter. Og så må jeg legge til at det var mange flotte og svært engasjerte lærere og andre ansatte på skolen. De aller fleste av oss bodde på internatet. To og to på rommene. Guttene i første og jentene i andre. Lærerne hadde vaktrom på internatet husker jeg. Det var vel for å holde jenter og gutter adskilt. Det var ikke lett tror jeg ?!?!

Hvordan var skoledagen lagt opp?

Vi begynte tidlig om morgenen. Først frokost og så teori i klasserom, men mye praksis gjennom uka. Vi skulle jo lære litt om hele spekteret i gartnerfaget. Så det ble alt fra planteskoledrift med poding og okulering. Veksthus med såing, prikling, potting og stell av både blomster og grønnsaker i hus. Frukt og grønnsakdyrking var også tema og dessuten maskinlære med traktorkjøring. Utrolig hvor mye de greide å få inn i hodet på oss i løpet av ett og et halvt år. Plantekjennskap var jeg veldig interessert i. Vi pugget plantenavn og egenskaper både ute i parken og inne på rommet. Hvor vi hørte hverandre før vi skulle ha prøve. Tiltross for mye aktivitet var det faktisk mulighet for å legge litt på seg på Vea. Det var flere måltider underveis på dagen flott presentert av en særdeles dyktig og hyggelig husmor og hennes hjelpere.

    

Pugging av plantenavn var viktig. Her er det Egil Haugnes som pugger. Vi bodde sammen på rom 3. Det andre bildet er fra en av våre mange søndagsturer. Anna, Torill, Mona, Steinar og Jan og jeg som fotograf.

Radrensing i planteskolen med Roar Olasveengen bak rattet på gråtass. Den traktoren demonterte vi helt og satte den sammen igjen i maskinlæra.


Hva gjorde dere i helgene?

Vi bodde jo på skolen så mange var jo der i helgen. Noen reise hjem en tur  noen helger. Husker godt en helg jeg dro hjem til Fredrikstad. Når jeg skulle tilbake til Vea på søndag kveld rakk jeg bare siste tog fra Oslo. Det gikk bare til Hamar og jeg måtte gå det meste av veien fra Hamar til Moelv på natta. Ellers var vi ofte på tur i helgen enten til fots eller vi var heldig å få være med lærere på skitur til Sjusjøen. For min del så sparket jeg en del fotball og ble med litt i idrettslaget på Moelv. Jeg var også veldig glad i å gå på ski så det ble en del av det. Ellers var det dans på Tingvang av og til. Kom inn selv om jeg var litt ung.  Vi lagde også litt underholdning selv med elevaften i peisestua.

  

Kreative var vi. Her en sketsj framført på elevkveld i peisestua. Tore, Steinar, Mona og Terje. Gartneriet på Vea anno 1967

  

Klart for tur til familiens Olasveengens hytte på Sjusjøen. Torill, Eva Olasveengen og brødrene Kulsvehagen er klare.  Vel framme på Sjusjøen var Roar Olasveengen først på med skiene.

Hva har du brukt utdanningen din til senere? Hvilket utbytte hadde du av å gå på Vea?

Jeg var jo veldig klar på at jeg skulle bli gartner og under tiden på Vea ble det klart for meg at anleggsgartneryrket ville bli mitt valg. Tiden på Vea med mye grunnleggende kunnskap om hele bredden i gartneryrket var helt avgjørende for meg og utdanningen og arbeidslivet senere. Etter  Vea fikk jeg praksis i ett år i et anleggsgartnerfirma i Bærum. Så i 1970/71 var det anleggsgartnerlinja på Jensvoll i Lier som var stedet for meg. Etter skolen var det virke i parkvesent i Kråkerøy. Etter noen år der jobbet jeg med parkansvar og gartneridrift ved Østfold psykiatrikse sykehus. I den tiden fikk jeg også oppdrag fra NRK om å lage hageprogrammer på fritiden. Det endte opp med fast ansettelse der i 10 år. Etter hvert begynte det å klø i de grønne fingrene mine. Jeg tok mesterbrev og var ansatt en periode i teknisk drift i Fredrikstad kommune før lærergjerningen kallet. Jeg ble tilbudt jobb da Kalnes videregående skole i Sarpsborg skulle starte med VG2 anlegggartner.  Jeg sa ja og angrer ikke. Det ble to år deltid med pedagogikk ved NMBU på Ås ved siden av skolen og full fart i undervisningen. En herlig tid. I den tiden fikk jeg også gleden av å være med i interessegruppa som ble oppnevnt da Vea skulle lage studieplan for fagskoleutdanningen ”Skjøtsel og drift av uteområder”. For to år siden sa jeg takk for meg etter 14 år som lærer og 43 år totalt i gartneryrket. Nå trives jeg godt som pensjonist.

Har du noen minner eller opplevelser du ønsker å dele med oss?

Noen minner har jeg vel nevnt allerede med turene vi hadde både til fots og på ski. Kan jo nevne sykkelturen vi hadde til Lillehammer. Det ble en tung tur særlig opp Brøttumsbakkene. Da vi kom til Lillehammer bestemte vi oss for å ta toget tilbake til Moelv og syklene fikk være med. Ellers var bussturen til Sarpsborg i mai 1968 for å være med å bygge opp stands til den store hageutstillingen i Sparta Amfi en fin opplevelse. Husker godt at vi feiet og vasket gulver på slutten og var ferdig bare minutter før åpningen skulle skje. Av det mer alvorlige slaget kommer jeg vel aldri til å glemme da jeg veltet med traktor og tilhenger på en tipplass vi hadde ned mot Mjøsa. Det gikk heldigvis bra med både meg og traktor. Verre med tilhengeren. Husker også en litt kald hendelse i oktober tror jeg det var. Vi skulle skjære rødkål og legge i store kasser. Det var på samme jordet der det er noe grønnsaker i år. Da vi våknet på morgen var det kommet 10 cm snø. Men kålen skulle opp. Hadde følelse av at fingrene var stivfrosne i flere dager etterpå.

Hva tenker du om gartnerfaget fremover?

Anleggsgartneryrket som jeg tenker mest på har absolutt en framtid. Bransjen skriker etter faglært arbeidskraft, men skolene rundt i Norge har vel i perioder ikke greid å rekruttere nok til å dekke etterspørselen. En grunn har nok vært at en del elever som søker VG2 anleggsgartner ikke riktig forstår hva de har søkt på og av den grunn er lite motivert. Jeg brenner for skjøtsel og drift av anlegg. Nye metoder for å utføre dette arbeidet, nye miljøkrav og nye utfordringer i forhold til LOD er viktig å ta inn i læreplaner og kurs. Her gjør Vea en flott jobb.

Er nok mer bekymret for veksthusnæringen. Her har jeg inntrykk av at driften av gartnerier går i arv der arvtageren har fagkompetanse, men den øvrige bemanningen i stor grad er rimelig ufaglært arbeidskraft.  Vil vel tro at problemer med lønnsomhet og press fra import av billigprodukter og våre klimaforhold er en årsak til dette.

Mange flotte beplantinger på Vea også i 1967

Tekst og foto: Dorte Finstad/Leif Erlandsen

Oppdatert 03.10.2017

#veafagskole