Norsk vinproduksjon

Gartnerklassen ved Norges grønne fagskole – Vea har vært på studietur og besøkt ulike produsenter, og en av dem har startet med produksjon av vindruer.

Da GV 16 var på skoletur i høst var en drue- og grønnsaksbonde i Sande, Vestfold stopp nr. to. I tillegg til selleri, blomkål, potet og korn, har gardbruker Gjert Gravningen nylig anlagt 10 daa druer. 

Vinproduksjon

I tillegg til tradisjonell grønnsaksdyrking bestemte Gravningen seg for å satse på druer og vinproduksjon og avla første del av druefeltet våren 2016. Druene bruker det første året til å slå rot og danne solide røtter. Det andre året er det utformingen av planten som er viktigst. Det er flere måter å forme drueplanter på, men hos Gravningen er det ønskelig å forme planten som en ”V”. Det tredje året skal de to hovedgreinene bøyes ned og det skal forhåpentligvis bli 12 skudd opp fra hver hovedgrein. Det er først det tredje året det blir produsert større mengder med druer. 

  

Den entusiastiske medarbeideren viser frem hvordan de ønsker å forme plantene. På bildet til høyre ser vi drueplantene som ble anlagt våren 2016, og til venstre ser vi plantene som ble anlagt denne våren. 

Frost er et problem for denne kulturen. Plantene er podet på en grunnstamme som er mer hardfør mot sykdommer og kulde. Om høsten hyppes plantene for å beskytte rothalsen mot frost. I tillegg skal det i år forsøkes å ”legge ned” plantene og beskytte med fiberduk. Det hadde gått fint første vinteren til tross for lite snø. Lus og trips kan være et problem ved denne kulturen og det sprøytes derfor mot dette. 

Når plantene anlegges, graves det et hull i bakken på 30 x 60 cm dypt. Det legges kugjødsel i bunnen med torv mellom. Dette er for at røttene skal få nok oksygen og når de utvikler seg og vokser nedover får de rikelig tilgang på næring. Når man gjøre det på denne måten, er det ikke nødvendig å gjødsle plantene før det tredje året. Det skal i dette tilfellet gjødsles med kunstgjødsel.  Det er en kostbar kultur å anlegge, men forhåpentligvis kan plantene leve opp til 50 år. 

I år har Gravningen høstet druer til å produsere omlag 200 liter med vin. Han har ansatt to polske menn til å jobbe med druene, hvorav en av dem er utdannet vinsmaker. De eksperimenterer med forskjellige sorter og ønsker å kunne produsere sin egen vin. Målet er å lage 3000 liter vin i året. Dette tilsvarer omlag 1 flaske per plante. Per i dag er produksjonen såpass liten at alt arbeidet utføres manuelt. Det er plantet 3200 planter av 14 forskjellige sorter og det eksperimenteres med både rødvin og hvitvin. 

Druene trenger sol for å få nok sødme og for å lage god vin bør sukkernivået i druene ligge på 22-23. Dette måles ved å bruke refraktometer og ved besøket i september lå sukkernivået i druene på 13.

Hvis plantene står for fuktig vil det resultere i høyt trykk i planta og sukkeret vil bli presset tilbake til røttene. Hos Gravningen skal det angivelig være sjøbunn, noe som kan være en fordel i forhold til drueproduksjonen, da det kan være med på å sette smak på druene.

Tradisjonell grønnsaksdyrking 

Fra før produseres det blomkål, poteter og selleri på gården. Gravningen leverer grønnsakene til Bama og holder for tiden på å bygge lasterampe. Dette skal lette hverdagen for grannsaksprodusenten da det er mye nattlevering og med en god fungerende lasterampe, kan sjåførene få med seg leveransen uten av Gravningen må være tilstede.

Blomkål sås rundt 20 mars og står inne til oppal og spirer ved 15-20 grader. Plantene står inne i drivhus de første 4-5 ukene. Gravningen foretrekker å drive plantene fram ved lavt ledetall for å få tette og kompakte planter. Han syntes det er best å håndtere panter som er faste, fremfor lange og strantete. Plantene plantes ut en gang i uka fra mai til juli og de siste grønnsakene blir høstet i oktober. Viktig å ha høy pH i jorda for å forebygge klumprot som trives i sur jord. Han har tilsammen 80-90 mål med blomkål. I tillegg har han 160 mål poteter, 40-50 mål selleri og korn. Gravningen forsøker å ha 3 år vekstskifte på potet og blomkål. På selleri har han som regel 2 år for å forebygge selleribladflekk. Alt i alt har Gravningen 560 daa dyrket mark.

Det var en engasjert gjeng med gartnerelever (GV16) fra Vea.

Det var et veldig interessant besøk og det er morsomt å se at noen tør å satse på en produksjon som ikke er så tradisjonell og risikofylt. Gravningen virket veldig engasjert og hadde med seg medarbeidere som delte det engasjementet.

Forfattere og fotografer: Lene Nilsson og Ingerid Bye Sørum 

 

 

Oppdatert 09.10.2017

#veafagskole