Strofen «den majestetiske utsikta mot Biri» farer gjennom hodet hver gang jeg tar turen over tunet. I anledning vårværet: en hyllest til Vea!
Hør diktet mitt om Vea
Om gull og vindstreif i åkrom mot Mjøsa
Hør diktet mitt om jordbær og om mispel
Og om alt som søv i frøkønn
Hør sangen min om regnet som går over flatbygda
Som ei kjerring med store koster
Hu koste fram livet i stilker og røtter
Som har vente så lenge
– Dæ gjør regnet,
Og så er det duke før sola
Den store dronninga
I hagom og på åkrom på Vea,
Ja sola hu som skapa ælt detti her
Nå kjæm hu fram og kysse døggdråpa
På nyseryllik, redikker og jordbærkart
På Vea.
Hør diktet mitt om Vea
Om den majestetiske utsikta mot Biri
Om ælt som ligg her klart før deg
Når du kjæm hit for å lære
Ja hør diktet mitt om Vea
Perla som skaperkrafta har lagt att her
Den gongen havet gikk like inn hit
Hør diktet mitt om åsa
Hør diktet mitt om brua
Hør diktet mitt om slake hellinger
Og små daler og bjørker som knuppe seg
Hør diktet mitt om skyen
Og ælle historien dom kæn førtælja
Hør diktet mitt om himmelbågån
Og det å følgje drømmen om å dyrke det en vil
Og å gjøra som en vil
Hør diktet mitt om Vea.
Ove Røsbak, 17.august 2010