Strofen “den majestetiske utsikta mot Biri” farer gjennom hodet hver gang jeg tar turen over tunet. I anledning vårværet: en hyllest til Vea!

Hør diktet mitt om Vea

Om gull og vindstreif i åkrom mot Mjøsa

Hør diktet mitt om jordbær og om mispel

Og om alt som søv i frøkønn

Hør sangen min om regnet som går over flatbygda

Som ei kjerring med store koster

Hu koste fram livet i stilker og røtter

Som har vente så lenge

– Dæ gjør regnet,

Og så er det duke før sola

Den store dronninga

I hagom og på åkrom på Vea,

Ja sola hu som skapa ælt detti her

Nå kjæm hu fram og kysse døggdråpa

På nyseryllik, redikker og jordbærkart

På Vea.

Hør diktet mitt om Vea

Om den majestetiske utsikta mot Biri

Om ælt som ligg her klart før deg

Når du kjæm hit for å lære

Ja hør diktet mitt om Vea

Perla som skaperkrafta har lagt att her

Den gongen havet gikk like inn hit

Hør diktet mitt om åsa

Hør diktet mitt om brua

Hør diktet mitt om slake hellinger

Og små daler og bjørker som knuppe seg

Hør diktet mitt om skyen

Og ælle historien dom kæn førtælja

Hør diktet mitt om himmelbågån

Og det å følgje drømmen om å dyrke det en vil

Og å gjøra som en vil

Hør diktet mitt om Vea.

Ove Røsbak, 17.august 2010