English

Västra Hamnen - morgendagens by

Studentene ved fagskoleutdanningen Park- og hagedrift på Vea, har vært på studietur i Sverige. De har skrevet denne artikkelen om Västra Hamnen.

Västra Hamnen er en helt ny bydel i Malmø. Første etappe av bydelen ble oppført i 2001, denne kalles Bo01.  Bygging av fjerde etappe er nylig begynt. Helt fra starten av har Malmø kommune satt krav til hvordan bydelen skal håndtere overvann og søppel, hvor mye eller lite biltrafikk det skal legges til rette for, og hvor mye energi som skal komme fra bl.a. solcellepaneler, solfangere.  Kommunen setter også krav til at materialene som blir brukt skal være holdbare, og at de i størst mulig grad skal komme fra lokale kilder. 

Hvorfor er Malmø så langt framme på dette feltet?

I slutten av 80-tallet havnet Malmø i en økonomisk krise, med stor arbeidsledighet og lite framtidshåp. Etter noen feilslåtte forsøk på å få opp sysselsettingen, fant kommunen tre prosjekter man mente ville gi byen både økt sysselsetting og økt vitalitet. Det første prosjektet var å få bygget Øresundbroen til København. Det andre var å få lagt et universitet til byen, og det tredje var å gjøre om gamle industriområder til bærekraftige boområder.

 

I dette tredje prosjektet, var miljøetaten i kommunen involvert fra første stund. Kommunen opprettet en stilling for en områdeøkolog og ansatte økolog Annika Kruuse.  Malmøs miljøetat har dessuten stilt en rekke krav til utbyggerne. Det har omfattet alt fra åtilrettelegge for søppelgjenvinning og overvannshåndtering, til materialvalg og grønnflatefaktor.  Utbyggerne har fått velge hvilke grønne tiltak de ville bruke for å oppfylle kravet til grønnflatefaktor.

Hva er grønnflatefaktor?

Grønnflatefaktor (Gro?n ytefaktor /Biotope area factor/Biotopflächenfaktor) er et system som skal sikre økt areal av grønne flater.  I et byggeprosjekt vil alle dekker få poeng fra 0 til 1 avhengig av hvor miljøvennlig det er. Asfalterte flater får en poengsum på 0 og steinlagte fugede flater får 0,2 poeng, grønne tak 0,8 og grøntareal med busker og trær kan gi opp til 1,0 poeng avhengig av f.eks. jorddybde og størrelse på trær. Vannflater får høyeste poengsum og det gis poeng for overflatevannshåndtering. Man kan få hele 0,7 poeng for klatreplanter, men da må det spesifiseres hvilke planter som er valgt og hvor stort areal dette vil dekke innen 5 år.

 

Grønnflatefaktoren beregnes ved at det økoeffektive arealet deles på tomtens areal. Systemet er komplekst, men fleksibelt og kan derfor anvendes i forskjellige typer byggeprosjekter. Kravet til grønn-flatefaktoren er forskjellig for boligprosjekter (minimum 0,5), blandet bebyggelse (0,45) og rene kontor, butikk eller industrilokaler (0,3). I Västra Hamnen har grønnflatefaktor vært et krav hele tiden og nå gjelder det alle utbyggingsprosjekter i Malmø. Her i Norge er systemet bl.a. tatt i bruk i Verdensparken på Furuset i Oslo og i utbyggingen av bydelen Brøset i Trondheim.

 

Hva er Bo01 og Västra Hamnen?

Västra Hamnen er anlagt på et område som i sin tid ble fylt ut for å gi plass til verftsindustrien. Det er 175 hektar stort, og høyden over havet ble hevet noe i forbindelse med utbyggingen til boligområde. Gjennomsnittlig høyde over havet er økt litt til 2,5 – 3 meter. Vår informant, Daniel Skog fra miljøforvaltningen i Malmø kommune, sier at om de hadde visst da hva de vet nå, ville de økt denne høyden ytterligere før.

Bo01, den første delen som ble oppført, ble bygget i 2001 i forbindelse med en boligmesse, og består av småhus og smågater. Byplanen i Bo01 er inspirert av middelalderens byer. Her er det ingen linjerette gater, og bredden på gatene kan endres fra smalt som et smug til åpen plass i løpet av 20-30 meter.  Å gå i området gir stadige overraskelser, siden vi aldri ser hele gaten med en gang. Malmø kommune satte krav til minst 53 prosent grønne flater i Bo01. Grønne tak ble ikke regnet i med denne prosenten.

Plante- og materialvalg

Det er lett å ha ambisjon om å øke arealet med grønne flater, men ofte forsvinner gode intensjoner etterhvert som utbyggingsprosjekter gjennomføres. BiodiverCity kalles prosjektet initiert og ledet av Malmø by hvor økologer, arkitekter, utbyggere, landskapsarkitekter og ingeniører m.fl. utarbeider konsepter for urbane biotoper. Sammensettingen av ulike faggrupper sikrer gjennomføringsevnen til prosjektene. Biotopene skal øke det biologiske mangfoldet, ha stor estetisk verdi og ikke være for skjøtselskrevende. Västra Hamnen består av et utall biotoper. I Varvsparken er det etablert en skogsbiotop som etterhvert skal bli til en miniskog med innslag fra svensk natur, kulturplanter, men også med importerte eksotiske vekster. Västra Hamnen domineres av våtmarksbiotoper med innslag av iris, starr, dunkjevle osv. Ser man nøye etter, oppdager man fugle- og flaggermuskasser på husveggene. I det hele tatt er det stort sett brukt plantearter som er naturlig for, eller minner om det man finner i Malmø og Skåne; furu, tindved, hagtorn og prydgress.

Kunstinstallasjoner i solide materialer som stein og stål, og tre i store dimensjoner, er plassert i tilknytning til de smale gatene.  Disse installasjonene er laget for også å kunne fungere som lekeplasser for barna. Det vil si at barnas lekeplasser ikke framstår som fargegrelle elementer i bybildet, men estetiske opplevelser for alle. Installasjonene/lekeplassene ser ut til å være nærmest vedlikeholdsfrie. 

Granitt, betong, tegl, tre og stål brukes aktivt og ofte i overraskende kombinasjoner som gjør at det grå får en like stor estetisk verdi som det grønne.

  

Transport

Gatene i Bo01 er brede nok til at det er mulig å kjøre inn ambulanser og brannbiler, men det er heller ikke plass til mer enn dette. Kollektivtilbud var godt utbygget allerede fra starten av. Likevel bruker innbyggerne i dette området mer privatbil enn kommunen hadde forutsatt da bydelen ble planlagt. Miljøetaten kom fram til at den utstrakte bruken av privatbil skyldtes at det ble anlagt for mange parkeringsplasser.

I de etappene av Västra Hamnen som har blitt bygget ut senere, har kommunen krevet redusert antall parkeringsplasser. I tillegg er sykkelparkeringene lagt slik at alle er nødt til å gå forbi dem for å komme til parkeringsplassen, og det er etablert sykkelverksteder i området. Dessuten får alle beboere får fem års gratis medlemskap i en lokal bilpool. Bilpoolen har to ladestasjoner med solcelletak, hvor elbilene lades med solenergi. Disse tiltakene har virket. Beboerne i de nyere delene bruker mindre privatbil.

Overvannshåndtering

De aller fleste bygningene i Västra Hamnen har grønne tak. De fleste er sedumtak, men noen mer intensive tak finnes også. De grønne takene er første ledd i den lokale overvannsdisponeringen (LOD). Når vannet etter hvert renner ned fra takene, føres det videre via små kanaler langs husene. Disse er laget av stein, og er laget med den ene siden litt høyere enn den andre. Hvis vannmengden blir så stor at det flommer over, vil vannet renne ut i gaten, og ikke inn mot husveggen. Gatene er belagt med tegl, slik at vann som renner ut på dem, vil trekke ned i bakken via fugene. Fra de små kanalene langs husene ledes vannet til større kanaler som leder vannet ut mot sjøen. På veien mot sjøen blir vannet brukt i flere av kunstinstallasjonene. Disse er populære lekeplasser for barna, gir et behagelig lydbakteppe for alle og er gunstig for det biologiske mangfoldet i bydelen.

  

Energi

Det er montert solfangere på mange av husene i bydelen. Disse solfangerne bidrar til oppvarming og det er etablert et underjordisk lager for lagring av varme. Om sommeren lagres varmen fra solfangerne i dette, om vinteren hentes den opp igjen. Kjølig vann fra vinterhalvåret kan også lagres underjordisk, og hentes opp om sommeren for nedkjøling.

Det er montert solcellepaneler på flere av bygningene. Enkelte steder er disse plassert som «skyggeluer» over vinduene, slik at de bidrar til å senke varmen i bygningene når det er varmt, samtidig som de produserer strøm. Enkelte av bygningene har blitt tegnet med for store vinduer, slik at det uansett blir for varmt om sommeren, forteller Daniel Skog.

Søppel

I Bo01 og Turning Torso har alle leilighetene avfallskvern for organisk avfall. I motsetning til i Norge havner ikke det organiske avfallet i avløpsrørene, men går i et eget, lukket system og blir brukt til produksjon av biogass. Alle busser i Malmø går nå på biogass dannet av organisk avfall. De leilighetene som ikke har avfallskvern leverer sitt biologiske avfall i lett tilgjengelige avfallspunkter. Søppelbilene henter avfallet ved å suge det opp fra et underjordisk rørsystem. Dette systemet er enkelt for beboerne.

Det bruker minimalt av areal på overflaten, og er ikke skjemmende på noen måte, i motsetning til søppeloppsamling i kontainere.

 

Erfaringer

De nyere delene av Västra Hamnen har et litt annet preg enn den middelalderinspirerte første delen. Bygg og gater minner mer om vanlige byer. Likevel har det blitt gjort tiltak som fører til at mye fungerer bedre i de nyere bydelene enn i de eldre.

Bygningene blir stadig mer energieffektive. Det blir stadig mindre bruk av privatbil og mer bruk av bilpool. Det blir stadig mer sykling. Områdeøkolog Annika Kruuse ønsker at det ble anlagt noe mer intensive tak, med større variasjon i plantevalget, slik at det kunne skapes  livsgrunnlag for flere arter av insekter og fugler. Basert på vårt besøk i Västra Hamnen ser det ut som om hennes og Malmøs fokus på blågrønne løsninger er svært vellykket. De har klart å kombinere det funksjonelle, det estetiske og grønne på en slik måte at folk fra hele Malmø tar i bruk områdene i og rundt Västra Hamnen.

Tekst: Siv Nordang og Kirsti Marie Hougen PH 13

Foto: Kirsti Marie Hougen

Kilder:

Daniel Skog, informasjonskonsulent i miljøetaten i Malmø kommune.

Stadsmiljöprogram  för Västra Hamnen. Gatukontoret, 2010-09-07

Urban Grönska – från arkitektdröm till verklighet. Statsbyggnad, artikler nr. 4, 2014

Informasjon om Biodivercity, Grønytefaktor og Malmø/Västra Hamnen:

http://www.malmo.se

Vegetationsteknik – Gro?nare bygg fo?r framtidens stader. Veg Tech AB (2008)

Grønnflatefaktor - et aktuelt planleggingsverktøy. Park og Anlegg  2010, nr. 02 

Gro?na tak – en nula?gesanalays

http://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:424861/FULLTEXT01.pdf

Hanne Polden Sæverud 2010: Uterom når nye høyder -prinsipper for gode uterom på lokk og tak.

Universitetet for miljö- og biovitenskap, masteroppgave 30stp  i landskapsarkitektur

Noreng Knut (2013). Sedumtak. Byggforskserien - Byggdetaljer (544.823)

Oppdatert 02.10.2015