English

Sammen skal vi holde himmelen

Som bibliotekar på en fagskole er det ikke ofte jeg leser skjønnlitteratur, og hvertfall ikke romaner som forlaget plasserer i kategorien ungdomsbøker. Tidligere har nettopp ungdomsbøker vært mitt fagfelt, og denne boken får meg til å ønske meg tilbake foran en klasse med 16-åringer, bevæpnet med bøker som skal fenge, berøre, overraske. Denne boken vil jeg prate med alle om.

Ellen Fjestad fullfører snart sin gartnerutdanning på Vea. Hun vant i 2011 Schibsted forlags manuskonkurranse for barn og ungdom med romanen Sammen skal vi holde himmelen. Dette er første bok i en trilogi.

Du går i regnet. Det er mørkt, og du har digre øreklokker på hodet som blåser ut så høy musikk at verden holdes utenfor. Regnet trommer ned og gjør at buksa klistrer seg til lårene, det renner store dråper ned over ansiktet, håret ditt henger klissvått og tungt nedover ryggen. Gatelysene ser tåkete ut og mellom dem er det helt mørkt. Skoene blir langsomt våtere, det surkler rundt tærne. Vinden river tak i frakken din, og smyger seg nedover nakken og gjør ryggen iskald. Du ser ned på møkka på skoene dine, hører bare musikken og tankene flyr. Det er som om du går rundt i en film, med ditt eget personlige soundtrack dundrene i bakgrunnen. Ett skritt ut i veien og plutselig rives du overende av 80 kg mannfolk som kommer flyvende gjennom lufta. Pusten slås ut av deg og du smeller i asfalten. Det er vondt, det er vått og du ser inn i de mest elektriske blå øynene du har sett i ditt liv.

Slik er Lukas første møte med Gard, bare tilfeldigheter gjør at det er han som smeller inn i henne og ikke motorsykkelen, som han stuper fra. De blir kjent. De blir forelsket. Det er herlig, det er unikt og det er komplisert. For å alltid kunne være sammen, bestemmer de seg for å gjøre noe helt spesielt. De var godt forberedt på følgene. Likevel er dette en trilogi, med andre ord skjer det ting de ikke kunne forutse.

Luka er kunstner og Gard spiller i band. De er individualister, og deres særegenheter er svært godt beskrevet. Handlingen er troverdig. De språklige bildene er mange og svært godt gjennomført ("Regndråpene kaster seg mot bakken. De er gjennomsiktige basehoppere uten fallskjerm"). Små overraskelser overalt. Kuene på gården til Lukas familie har navn etter fredsprisvinnere. Det er mange henvisninger i teksten som gjør at en nikker gjenkjennende. Flere ting jeg stusset på om ikke hadde skjedd etter at boken gikk i trykk, men det er selvsagt jeg som ikke henger med. Statoils rosa blomst. Munn- og fotmalere. Som tidligere regulert kjenner jeg godt igjen beskrivelsen av at tenna er løse til frokost. 

Jeg har lyst til å se maleriene til Luka i virkeligheten, og jeg håper hun fortsetter å male i neste bok. Denne passasjen brant seg fast fra første sekund:

Luka plukker opp blyantspisseren. Hun presser pekefingeren inn i åpningen, den passer akkurat. Vrir sakte rundt. Kjenner den spisse kanten mot huden ytterst på fingeren. Hun vrir til, kjenner det skarpe metallet snitte huden åpen, en rød dråpe faller mot gulvet. Hun visste ikke at det var rødt. Hun går mot lerretet. Klemmer fingeren mot den halvtørre malinga. Gnir den rundt og rundt, bloddråpene fester seg ikke, de renner nedover bildet. Hvis hun kvesset alle fingrene sine så de ble som spisse tusjer, kunne hun male det hun hadde inne i seg da? (s. 54)

Jeg er glad i bruken av sitater i romaner. Tore Renberg er mitt store forbilde sånn sett, med sangtekster foran hvert kapittel i Mannen som elsket Yngve. Ellen har dette oppgitt som sitt favorittsitat på forlagets hjemmeside, og det er også brukt først i romanen:

Fairy tales are more than true. Not because they tell us dragons exist, but because they tell us dragons can be defeated (Gilbert Keith Chesterton).

Dette gir meg klump i halsen og tårer i øynene umiddelbart. Hvorfor? Referanser til utallige fantasybøker? Sorg over at Harry-perioden min er over? Uansett. Nydelig!

Bra jobba, Ellen! Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Boka er kjøpt inn til biblioteket på Vea, og kan reserveres gjennom BIBSYS.

Oppdatert 27.10.2017