English

Intervju med tidligere elev Per (1968/69)

Per Molden er en av mange gartnere som har blitt utdannet på Vea. Han forteller om en skoletid (eller snarere fritid) som er svært fjern fra det dagens elevmasse opplever.

Per gikk på Vea skoleåret 1968/1969, Lærlingskolen i Hagebruk og Gartneri. I klassen hans var det ca. 35 stykker, med overvekt av gutter. Klassen var en svært sammensveisa gjeng, og Per har fortsatt kontakt med flere av dem i dag.

Hva var det som fikk deg til å søke på nettopp Vea?

Ved en rekke tilfeldigheter begynte Per på folkehøgskole, og det internatlivet passet han bra. Da gjaldt det å finne en skole som hadde det, og her var Vea en av de skolene som han kom inn på... passe langt hjemmefra var det også.

Hvordan var skoledagen lagt opp?

Skoleåret starta om høsten, og var ferdig til påske. Deretter var det ut i praksis, for så å komme tilbake ved juletider for eksamen/avslutning. Skoledagen var inndelt i flere økter: Felles frokost før ei teoriøkt, så var det middag og lekselesing før praksisøkta starta. Så avsluttet dagen med kveldsmat. Det var mye mat på Vea!

Klassebilde 1968-69. Per Molden er nummer to fra venstre på nederste rad.

Hva har du brukt utdanningen din til senere? Hvilket utbytte hadde du av å gå på Vea?

Etter Vea ble Gartnerhallen hans arbeidsplass i Trøndelag og Nord-Norge. Senere som sjef for et firma som jobber med grøntanlegga i Trondheim, før han tok en jobb i gartneri som behandlet vanskeligstilt ungdom. I denne jobben var han ute for et uhell som gjorde at han ble sprøytemiddelskadet, og har fortsatt plager som følge av dette. 

Er det et eller flere spesielle minner fra tiden på Vea som du har lyst til å dele med andre?

Det hadde seg slik at ei tante av Per hadde vært på Vea på besøk for å se hvordan guttungen fra Trondheim hadde det ikke lenge etter skolestart. Alt var vel og bra, men hun syns han begynte å bli litt langhåra (Beatles-tida in spe). Hun gav ham 25 kr. for å klippe seg, og dro videre i den formening at hun hadde bidratt litt.

Men kvelden i peisestua ble plutselig heftig, og veddemåla kom i gang. Til slutt gikk unge Per med på at gutta fikk bruke barberhøvelen, og da var budrunden opp 150 kr. Ved neste hjemmebesøk ga mor en klar beskjed om at nå var han arveløs...

  

Per Molden med og uten hår

Noe dagens studenter ikke opplever på skolen, er inspeksjonsrunder og vakter bosatt på internatet:

En dag var ikke Per i form, og møtte derfor ikke på skolen. Det han ikke visste, var at samme kveld hadde dekoratørjentene bedt med seg gartnergutta på fest på Lillehammer. Alle fikk lov å dra, sa ukehavende, bortsett fra de to som ikke hadde vært på skolen, for var de sjuke, så var de sjuke! Fortvilelsen var stor, og her måtte de finne på noe lurt.

Etter mye om og men, la han masse tøy under dyna, slik at det skulle se ut som han lå og sov, når inspeksjonsrunden gikk om kvelden. Problemet var bare at romkameraten også hadde gjort det samme, til tross for at han hadde lov til å gå på fest. Vakthavende ble derfor mistenksom og begynte å undersøke senga...

Resultatet ble at sjuklingen fikk husarrest i ei uke med forbud mot å gå ut av rommet utenom skoletid og måltider, som følge av brudd på ordensreglementet.

Det var tider det! 

I dag bor Per i Fosen med sin Wenche, og har hus med fem mål hage, så gartner er han hele året, selv om det er som pensjonist... Tankene hans går stadig til Vea, og den fine tida der. Selv med strengt vakthold på internatet, hadde Per tatt samme valget om igjen, om han fikk sjansen.

Tekst: Selma Frivoll

Foto: Selma Frivoll og Per Molden

Oppdatert 13.10.2015