English

Botanisk hagegal i Østerrike

Park- og hagedriftstudent på Vea, med praksis fra andre Botaniske Hager i norden, har vært på utveksling i Wien botaniske Hage.

Som en Botanisk hagegal, med blant annet 13 måneders erfaring i København Botaniske Have, grep jeg sjansen da skolen etterlyste studenter som ville benytte seg av midler fra Leonardo da Vinci programmet for å dra på utveksling i tre uker. Hvilket land jeg skulle få utdelt visste jeg ikke, men jeg tenkte at det da ikke kunne være vanskelig å lære seg litt tysk om det ble et av de tre tysktalende landene… Nuvel, det ble Østerrike, landet med den rullende r`en og de få engelsktalende…

Utvekslingen bestod av generelt gartnerarbeide ved to læresteder; Gartnenbauschule Langenlois og Botanisk hage i Wien. Til min fornøyelse ble det også tid til ekskursjoner i egnens omkringliggende gyldne åser, skoger og parker. Det var i utganspunktet meningen at jeg skulle være i Botanisk Hage hele perioden, men av byråkratiske årsaker ble tiden der halvert.

Menneskene

I begynnelsen av turen fantes der to typer Østerrikere: De som snakker Engelsk og de som ikke snakker engelsk. Randi Sørlundsengen sørget selvfølgelig for at min første kontakt Andreas Kovac, snakket Engelsk. Han innlosjerte meg på internatet, presenterte meg for omgivelsene og sine kolleger (mine lærere), og var tilgjengelig nær sagt døgnet rundt om noe uforutsett skulle skje. Skolen tilbød mat for en billig penge. Dog.. Østerrikerene slår meg som et folk der ikke vokste opp med Karius og Baktus, de gafler i seg lyst brød med sjokoladepålegg til frokost, ost- og fløtegratinerte grønnsaker med pasta, salat (med mye dressing) og konvensjonellt grisekjøtt til hovedmåltidet i 12 tiden (etterfulgt av en napoleonskake), og loff til kvelds…Derfor… benyttet jeg meg heller av et lite tekjøkken hvor mørkt rugbrød, snarkokte grønnsaker, omeletter og oliven rådet.

Språk 

Når man drar på studietur til et annet land gjennom Leonardo da Vinciprogrammet er det nær sagt umulig å orientere seg om alt før man drar. Størst utbytte av turen får man om man kan litt av det språket vertslandet kommuniserer med. Dersom man ikke snakker språket, og heller ikke tør prøve å lære det under oppholdet, bør man velge et land med et språk man kan.

Språket er nødvendig i læreprosessen, men vel så vigtig er det å kunne ha en viss anelse om hvordan man finner praktisk informasjon ved lokale reiser og generelle praktiske behov. Så da jeg som Park- og hagedriftstudent ved Vea, dro til Østerrike for å bli kjent med deres gartnerkultur, var jeg forberedt på at jeg nå også var på en intensiv språkreise.

I Østerrike snakker de fleste tysk med en rullende r, og mange tyske ord har den samme etymologiske germanske bakgrunn som det norske. Derfor kan man bare myse med språkhjernen, og så ser man den norske utgaven av ordet. De lokale Pflantzennavnene er dog meget forskjellige fra de norske, derfor var det godt å ha mange botaniske navn i ryggmargen før jeg dro. 

Gartnenbauschule Langenlois

Første stopp: En time med tog utenfor Wien sentrum ligger en av de tre store gartnerskolene i Østerrike, Gartnenbauschule i den lille byen Langenlois ved Kampdalen i Niederösterreich, landets viktigste vindistrikt. Elevene er hovedsaklig gymnasiaster fra hele landet som bor på skolens tilknyttede internat, men den har også spesialkurs av forskjellig varighet for voksne som vil bedre sin kompetanse innenfor et spesifikt gartnerfaglig område. Skolen har foruten blomsterdekoratørlinje, en stor profesjonell planteskole med barrotsvekster, klump-, containerplanter og drivhus. 

Det var dog skolens lille skiltede botaniske hage, sansehagen, den interessante bruken av materialer og oppbygning av murer, sitteplasser, ornamenter og staudebed som jeg befattet meg med mest, og lærte mye av. Gjennom skolens bøker og lærer Helmut fikk jeg blant annet stifte bekjentskap med landskapskunstneren Andy Goldsworthys arbeider og var selv med på byggingen av et av hans berømte egg. Goldsworthys prinsipper går ut på å bruke den tiden det tar å forme et organisk kunstverk, en møysommelig prosess som i vår heseblesende informasjonsalder kan gi oss et meditativt og skapende pusterom. 

 

Lærer Helmut plasserer sten for sten hvor stenen hører hjemme. Bildet til høyre viser parterrer i Botanisk Hage.

Wien Botaniske Hage, Belvedere, Wien.

Ligger like utenfor den gamle ringmur som en gang omkranset byen. Vegg i vegg med den barokke slottshage Belvedere fra tidlig 1700 tallet, går Botaniske hage som en inngjerdet teig langsmed de høye gjerdene på utsiden av denne. Knapt så populær, er den Botaniske hagen likevel et takknemlig sted å komme til. Her kan man søke skygge i en liten skog av bambus, beundre hvite monumentale popler, høste ramsløk i den ”hemmelige” delen av hagen, og nyte synet av de mange sjeldne planter fra de østerriske alper.

Hagen er med sine 8 hektar, av middels størrelse når man sammenligner den med Oslo (14 ha) og København (10 ha). Men bærer med sine 260 år (1754) preg av flere stilepoker i hagekunsthistorien. Her finner man landskapshagenes snoede stier, små vakre damanlegg, samt renessansens parterrer og flere runde bassenger (for vannplanter). 

Hagens ansatte bar preg av å kunne deles inn i dem som virkelig ivret i sitt arbeide, og dem som i likhet med forgående år gjorde det de måtte av ren gammel vane, ikke et ugress mere. Denne innstillingen ble av noen sagt å være en form for stille sykdom som over tid infiserte og sedaterte de ansatte. Men både hageleder og den avdeling jeg fikk være en del av, utviste god arbeidsmoral og et positivt fremtidssyn med konkrete renovasjonsplaner som skal gjennomføres de neste årene. Dette arbeidet går blant annet ut på å ivareta den eksisterende plantesamling, men også å oppformere flere arter, tilbakeføre hagens historisk runde bed og jobbe forebyggende i tett samarbeid med botanikere om bevarelsen av endemiske arter i den Østerriske natur.

  

  

Dette er Michael som jobber i Botanisk Hage i Wien. Bildet over viser en platanlønn.

Arbeidsmetodene i Wien avvek fra København ved forskjeller i såmetoder, ugressbekjempelse, planter, systematisk oppbygning og ikke minst økonomi. Men med nyansatte Michael Muenchs oppriktige interesse (han leser om planter, studerer planter, når han ikke er på jobb) blir det spennende å komme tilbake om et par år og se hva man kan få til hvis man bare vil. Ettersom jeg hver dag fikk en halv times plantekjennskap på tysk, og til slutt forstod det meste, må jeg si at oppholdet hovedsaklig gav meg kunnskap ved at det ble en intensiv språkreise. Jeg anbefaler alle nåværende og kommende studenter på Vea å benytte seg av denne gyldne og lærerike muligheten. Det eneste man risikerer er å lære nye metoder man kan ta med seg hjem, eller at man finner ut at de metodene vi har her hjemme fungerer godt nok som det er. ”Servus, und gute Reise!”

Viltvoksende Pulsatilla i vårsola. 

 

Reidun foran et mandeltre. Langenlois ligger ved Kampdalen i Niederösterreich, som er Østerrike sitt viktigste vindistrikt. De har en drueklase som sitt symbol, .

Tekst og foto: Reidun Mork, student på fagskoleutdanningen Park- og hagedrift
 

Oppdatert 02.10.2015

#veafagskole