English

Olav L. Moens prydhage på Vea

«Havebruket er et fag som i særegen grad er skikket til at vække kvindernes interesse.....

......rundt om i de tusinder av hjem med sine større eller mindre haver, hvor der dyrkes frukt, bær og grønnsaker til egen husholdning, er det husmoren som må forestå havens drift. Hun har betingelserne for at kunne forstaa hvilken stor økonomisk rolle havebruksproduktene spiller i den daglige husholdning. Hun ser også mer end kanske nogen anden, hvilken betydning en velstelt liten have har for hjemmets trivsel og hygge. Intet under at hun da ønsker at tilegne seg de nødvendige kundskaper for at kunde stelle sin egen have på en tilfredsstillende maate.»

Og med denne argumentasjonen, var Statens havebruksskole på Vea et faktum i 1923, «… en fuldstændig fagskole spesielt for kvinder, efter samme plan som de mandlige havebruksskoler».

Skolen nærmer seg altså et 100-årsjubileum, og med dette i mente, begynte studentene på fagskoleutdanningen Historiske grøntanlegg å snuse på skolens gamle prydanlegg. - Kunne det muligens være en passende 100-årsgave med en skinnende restaurert prydhage? Studiet er en høyere utdanning for gartnere og anleggsgartnere, og gir antikvarisk kompetanse til både å restaurere og skjøtte historiske anlegg.

Gjennom dokumentasjonsarbeidet kom det fram at denne hagen, som de fleste hundre år gamle hager, har hatt både store planer og noe mer tilbakeholdne gjennomføringer. Den mest storslagne kom fra selveste Olav L. Moen, stifteren av landskapsarkitekturfaget ved det som den gang var Landbrukshøgskolen på Ås. Studiet var Europas første i sitt slag, og feirer 100 år nettopp i disse dager.

Båndene mellom Vea og Ås var alltid tette. Alle skolens lærere og rektorer hadde sin hagebruksutdannelse derfra, og det var naturlig å henvende seg der for en ambisiøs hageplan. Olav L. Moen var, sammen med Oslos bygartner Marius Røhne, tidens toneangivende hagearkitekt. Til Vea planla Moen et nyformalt anlegg, stramt og symmetrisk omkring en hovedakse og et korsformet blomsterparterre, fylt med hjemlig og naturlig utseende stauder.

Kildene viser at Moens hage aldri ble bygget fullt ut, men terrassen ble anlagt, sammen med det sentrale hageelementet med grusganger og bed. Ikke lenge etter brant skolebygningen ned til grunnen og hagen ble også ødelagt. Med krigen kom enda en storbrann, prydparterret ble dyrket opp, og etter krigen hadde tiden løpt fra Moens hage. Nå rår funksjonalismen, og den store grønne plenen får dominere, men fremdeles med brede bed av stauder og sommerblomster på alle kanter.

Norges grønne fagskole – Vea er sikret vern gjennom Kunnskapsdepartementets landsverneplan, der det heter at Veas fremste verdi ligger i det typiske skoleanlegget for sin tid; både hus, hage og park. Studentene konkluderte med det samme. Mer enn noe annet viser den historiske gjennomgangen hvor omskiftelig hagen har vært, - mye mer enn hva vi normalt finner i privathager, der den kan gjennomleve generasjoner og allikevel beholder sin hovedkarakter. Nettopp det at hagen så tydelig har vært en læringsarena og skifter uttrykk nesten fra år til år, og definitivt fra lærer til lærer og rektor til rektor, er verdt å ta vare på. En restaureringsstrategi må ta hensyn til dette.

Da blir det neppe noe storslagent Moen-anlegg til Veas 100-årsjubileum, men kanskje heller en forsiktig restaurering og nøktern tilbakeføring som ivaretar den nøysomme hagebruksånd som stadig vekk rår over fagskolen. Det høres bra ut.

 

Under snø og jord. Studenter og lærere på jakt etter spor i anlegget. Fra venstre, Berit Swensen, Hildur Hauksdóttir, Bjørn Anders Fredriksen, Frida Persson, Ingeborg Sørheim.


Hagehistorien pusles sammen i klasserommet.  Fagskolestudenter er gjerne voksne folk med mye og variert yrkeserfaring. Det gir gode diskusjoner og refleksjoner.

Olav L. Moens forslag til prydanlegg for Statens Havebruksskole på Vea. Planen ble aldri gjennomført i sin helhet, selv om det trolig har vært intensjonen.

Postkort fra prydhagen på Vea på 1930-tallet. Deler av Moens plan er gjennomført. Kilde: Digitalt Museum, Domkirkeodden. Foto: Håkon Prestkværn.

  

   

Planter er levende kulturminner, og det er ikke likegyldig hva man velger. Skulle Olav L. Moens staudebed tilbakeføres, ville bl.a. disse staudene være akuelle. Dette er historiske sorter, og flere av dem finnes i Moens plantelister. Han snakker generelt varmt om de herdige og naturlig utseende staudene, og bruker dem i naturlike samplantinger, -  i en formal struktur. Disse  er fra Gartneriet på Torgunrud. Foto: Marit Myrstad. 

Tekst: Ingeborg Sørheim
Foto: Dorte Finstad og Marit Myrstad

Fagskolestudiet Gartner med antikvarisk kompetanse er en høyere yrkesfaglig og fleksibel utdanning for gartnere og anleggsgartnere.

Du lærer hvordan hager skal behandles som kulturminner, både i den daglig drift og skjøtsel og ved restaureringsarbeider. Du lærer å utarbeide drift- og skjøtselsplaner, samt restaureringsplaner for historiske anlegg. Studiet er satt sammen av to moduler: Historiske grøntanlegg og Antikvarisk drift og skjøtsel.

Les mer om utdanningen her: Gartner med antikvarisk kompetanse

Oppdatert 12.03.2019