English

Utdanningen har vært viktig for utvikling av min faglige kompetanse

Det sier Wenche som tok fagskoleutdanningen Gartner med antikvarisk kompetanse ved Norges grønne fagskole – Vea. 

Wenche har hatt god nytte av fagskoleutdanningent i jobben sin som gartner i Bergen kommune. Jeg møtte henne på jobb, for å se hva hun jobber med og for å høre om hvordan hun ser tilbake på studietiden på Vea.
  • Navn: Wenche Synnøve Amundsen Sponevik
  • Studium: Historiske grøntanlegg
  • Alder: 42 år.
  • Kommer fra: Skjold utenfor Haugesund i Rogaland fylke.
  • Bakgrunn: Jeg tok min utdanning som produksjonsgartner ved tidligere Hjeltnes gartnerskole i Ulvik i Hardanger og har videre tatt fagbrev som anleggsgartner.

Hva gjør du nå?

Jeg arbeider med skjøtsel og vedlikehold av parkanlegg i Bymiljøetatens Parkseksjon i Bergen kommune. Arbeidet er variert med ulike oppgaver som skjøtsel av plenarealer, grusganger, rabatter, løvhåndtering, beskjæring av trær, busker og klipping av hekker. Vi legger løk om høsten i bed og i urner for å få en tidlig blomstring om våren, i juni vi har en stor sommerblomstplanting ellers har vi en høstplanting av urner. Byparken har mange fonteneanlegg som driftes og vedlikeholdes av Bymiljøetatens Parkseksjon. Byparken rommer også Norges første Rododendrarium.

  

Wenche jobber med blant annet beskjæring av buskbomhekker i Losjebakken (Foto: Dorte Finstad).

Hvorfor valgte du å gå på Vea for å ta fagskoleutdanningen Historiske grøntanlegg?

Jeg fant informasjon om dette studiet på et grøntfaglig seminar på Hjeltnes. Dette studiet fanget min interesse i forbindelse med mitt nåværende arbeid og jeg ble svært glad for at nettopp dette studiet var blitt opprettet.       

Hvordan var studiet lagt opp? 

Studiet Historiske grøntanlegg var lagt opp som et deltidsstudium over 2 år med ukesamlinger på fem dager. Studiet var variert med både teoretisk og praktisk undervisning. Besøk og befaringer i hageanlegg var knyttet opp mot oppgaver i studiet, noe som var svært lærerikt. Vi var på flere studieturer i forskjellige historiske hageanlegg som Gunnebo slott og Tjoleholm slott i Sverige og Schönbrunn slott og Augarten i Østerrike, hvor vi hadde teori og praksis i antikvarisk skjøtsel. Dette var en fin måte å komme i kontakt med andre fagmiljøer som driver med skjøtsel av historiske anlegg. Undervisningen er lagt opp med en del selvstudium.

Hva har denne utdanningen betydd for deg?

Denne utdanningen har betydd svært mye for meg og har vært viktig for utvikling av min faglige kompetanse. Utdanningen er relevant i mitt arbeid i historiske parkanlegg og studiet har økt min forståelse for hva et historisk anlegg er og det har gitt meg et bredere perspektiv på hvordan en bør gå frem ved restaurering, drift og skjøtsel av anlegg som er fredet eller under ulike vern. Utdanningen Historiske grøntanlegg er viktig for å ha kompetanse til å ivareta den grønne kulturarven til de historiske hage- og parkanleggene som fremdeles eksisterer. Utdanningen gir mange ulike muligheter innenfor forvaltning, restaurering og rekonstruksjon av historiske grøntanlegg og en kan gi rådgivning innenfor fagområdet.

Hvordan var klassen deres?

Klassen vår besto av mange mennesker med ulik bakgrunn noe som gjorde at ble et spennende og lærerikt miljø. Det var mange diskusjoner og det ble utvekslet ulike erfaringer innenfor forskjellige fagfelt. Klassen har allerede hatt gjenforeningsfest på Hagehistorisk marked og mange i klassen holder kontakt fremdeles.

Er det noe annet du ønsker å si noe om?

Jeg synes at Norges grønne fagskole – Vea har en nydelig beliggenhet ved Mjøsa. Skolen har en stor grønn fin park med gode undervisningsrom både ute og inne. Skolens bibliotek har vært et fint sted å være med rikt utvalg av relevant faglitteratur og med fine studieomgivelser. Biblioteket ble brukt flittig av klassen til siste studiedag.

Faglærere og alle ansatte på skolen har vært imøtekommende og hjelpsomme. Faglærerne har vært  flinke og inspirerende. Sender en stor takk til alle lærerne!

Hybeltilbud for ukesamlinger og maten i kantinen, lunsj og middag har vært helt storartet og skolen har mange gode tilbud til fritidsaktiviteter.

Hva vil du si til andre som vurderer å søke til fagskoleutdanningen Gartner med antikvarisk kompetanse?

Jeg anbefaler alle som holder på med historiske hager, parker eller lignende eller som har en interesse for hagehistorie om å søke på dette studiet. Dette studiet er en fin måte å ta en tilleggsutdanning innenfor et viktig fagfelt som handler om å ivareta og bevare den grønne kulturarven vår. 

Buksbomhekkene i Losjebakken ferdig klippet høsten 2018 (Foto: W.S. Sponevik)

Kort historikk om parkanleggene

Byparken i Bergen er anlagt på en del av en gammel apotekerhage fra 1700 tallet. Etter en nederlandsk apoteker Henrik Bladt eide fire generasjoner apotekere med navn De Besche Svaneapoteket og dette anlegget. Apotekerhagen lå ved nordenden av Lille Lungegårdsvann og inn imot Torgallmenningen.

Maartmannshaven

Etterkommer Rebekka Elisabeth giftet seg med kjøpmann Christen Hansen Maartmann og hageanlegget ble utvidet til ca 16 mål. Maartmannshaven strakte seg fra Lille Lungegårdsvann med store deler av Torgallmenningen og deler av området hvor Hotell Norge, Grand og Sundt ligger i dag. Dette ble på folkemunne kalt Maartmannshaven. Hageanlegget har gjennom tidene hatt både renessansestil og etter det en barokkstil frem til 1855. Magistraten kom med en reguleringsplan etter bybrannen i 1855 og la det meste av hagen ut til gater og bebyggelse.

Bergen kommune

Bergen kommune overtok eiendommen i 1862, hagen ble igjen lagt om og deler av Lille Lungegårdsvann ble fylt ut.

Parken som ble opparbeidet i 1865 var opprinnelig symmetrisk anlagt i lengderetningene, omgitt av stakittgjerder og rette trerekker av oppstammede lindetrær. Den hadde på den tiden en romantisk utforming med buktende grusganger og uregelmessig utformede felter med plener busker og blomsterbed. I 1912 la anleggsgartner Ingolf Eide frem en plan for å fornye og forenkle vedlikeholdet i parken. Etter nok en bybrann i 1916 ble det en ny omregulering og Byparken ble anlagt i formal stil av bygartner Georg Rosenkilde, som hadde hovedansvar for utformingen av parkanlegget. Lille Lungegårdsvann fikk en polygonform, omgitt av regelmessige trerekker av lind. Parken fikk mange rom av formklippede hekker og formale gangveier, blomsterbed og rabatter.

                 

Paviljongen, der det ene bildet er tatt på våren og viser vårplanting, mens det andre bildet er tatt på høsten og viser sommerblomster.

  

Teaterparken

Teaterparken ble anlagt i engelsk landskapsstil i 1909 av arkitekt av teateret, Einar Oscar Schou, sammen med anleggsgartner Ingolf Eide . Teaterparken ble delvis omlagt til formal stil i 1923 grunnet bybrannen i 1916 av bygartner Georg Rosenkilde.

  

Sommerblomstplanting i Teaterparken (Foto: W.S. Sponevik)

Tekst og foto: Dorte Finstad/Wenche Synnøve Sponevik

Vil du vite mer om fagskoleutdanningen "Gartner med antikvarisk kompetanse"?

Les her: Gartner med antikvarisk kompetanse

Oppdatert 08.02.2019