English

Verneverdig gartnerfag

Nei, dette var ikke bra!  Arborist Erik Solfjeld ser skeptisk på den nyplantede rekken av unge lindetrær. Han står i plantefeltet på Vea – Statens fagskole sammen med leder for Norsk Håndverksinstitutt Tore Tøndevold, og gartner og faglærere på Historiske grøntanlegg på Vea.

– Men det er ikke skylda deres, altså, legger han snart til.  – Disse trærne er riktignok kjøpt på en god, norsk planteskole, men de er ikke alet opp der. Dette er typisk for trær som kommer fra trange planteskoler på kontinentet. De er drevet for raskt i været og er blitt alt for høye i forhold til stammeomkretsen. Trolig er ikke disse mer enn fem-seks år gamle. - Hva tror du skjer når du fjerner denne bambusen? Han plukker på støtten som er hardt bundet til stammen. - Treet klarer ikke å stå av seg selv, det vil blåse over ende og knekke. Det stakkars ungtreet har vokst opp bundet til en krykke, og har ikke fått den bevegelsen og treningen det trenger for å stimulere spensten. Dette er så sørgelig, fortsetter Solfjeld. - Her mener jeg norske planteskoler har en viktig nisje å fylle. Vi kan ikke konkurrere på pris, men vi har så god plass her i landet, og har muligheter til å lage trær av god og riktig kvalitet, trær som får vokse opp i vanlig tempo og bevege seg naturlig. Dessverre er kunnskapen om dette i ferd med å gå tapt. Og der er vi ved sakens kjerne, og bakgrunnen for at arboristen, kulturminneverneren, gartneren og faglærerne står sammen i plantefeltet på Vea. – Det handler om håndverkskunnskap som er i ferd med å gå tapt, og der kommer Norsk Håndverksinstitutt på Maihaugen inn. De jobber til daglig med å dokumentere, bevare og fremme tradisjonelt håndverk, og skal lede et nytt prosjekt på Vea: «Historisk beskjæring av lignoser». Deler av gartnerfaget er nemlig også i ferd med å bli verneverdig.

  

Ved opprustning av Strandgata på Hamar fikk også den langsgående Strandgateparken et solid løft. Blant annet ble denne prektig oppstammede kuben tilbakeført. Et nyformalt, bymessig hagerom midt i trafikken, gir dette fine gløttet mot Mjøsa og Helgøya for alle som kommer ned mot Strandgata. Effekten hadde naturligvis vært langt bedre uten bussen midt i siktet, men Hamars fineste tomt;hele strandlinja langs sentrum, er stadigvekk parkeringsplass dessverre.

Viktig handlingsbåren kunnskap forsvinner.

På den nye studieretningen Historiske grøntanlegg merkes mangelen på gode tradisjonsbærere til enkelte områder av faget, og da blir det tilsvarende vanskelig å gi tilfredsstillende opplæring til gartnere som jobber i historiske anlegg. Dette ønsket faglærerne på Vea gjøre noe med, og historisk beskjæring av trær og busker pekte seg særlig ut som et satsingsområde. Det handler om hvordan de ble klippet i ulike historiske perioder - og hvorfor.

Busker og trær i historiske hager

Det vil ofte være et tolkingsspørsmål hvordan trærne eller buskene har sett ut i en historisk hage. - Alleer av lind, lønn og kastanje, hekker av sibirertebusk og alperips, syrinlysthus, lindehaller og  rondeller, nøttetuneller, eple- plomme- og pæretrær; de samme elementer kan ha så forskjellig uttrykk i ulike anlegg til ulike tider. Der trærne fremdeles står, kan sporene leses på selve treet, men vet vi hvordan vi kan skjære oss tilbake fra en forvokst form? Og vet vi hvordan  en ny lindehekk i akkurat det historiske anlegget skal bygges opp? Hvor høy, hvor bred skal den bli, skal den avsmalnes, skal den gjennomskjæres, - hva var den opprinnelige intensjonen med formen?

Hamars karakterte;knutekollet lind. 100 år gamle elvenede kulturminner som krever kuynnskap, innsikt og ferdigheter for å bygges opp riktig, skjøttes og vedlikeholdes, og i mange tilfeller også tilbakeføres, etter lange perioder med manglende skjøtsel. Her fra Parkgata mot Mjøsa og Helgøya.

Håndverksinstituttet

Håndverksinstituttet bestyrer et trettitalls prosjekter årlig, der bevaringsverdig kunnskap overføres fra en tradisjonsbærer til en fagperson. Kunnskapen er handlingsbåren og overføres én til én. Instituttet har drevet grønne prosjekter tidligere; ljåslått og styving blant annet, men dette blir det første gartner- og hageprosjektet. Erik Solfjeld blir tradisjonsbæreren i prosjektet, og den som skal overlevere kunnskapen. Gartner Tori Weseth Haugli på Vea er fagpersonen som skal ta imot. For Vea er det viktig å bygge opp denne kompetansen på skolen. Her blir den brakt videre til studenter som jobber i, eller skal jobbe i, historiske anlegg på alle nivåer, fra de mest unnselige, til storslåtte hager av nasjonal betydning.

Oppbyggingsbeskjæring

Det nyplantede feltet på Vea skal brukes til øvelser i oppbyggingsbeskjæring. Lindetrærne vil få ulik behandling. Noe spalieres, noe blir stammehekk, noe kan knutekolles, noe formklippes. Hekker av lind og alperips får ulik høyde, form og fasong.

 

Den nyplantede rekken av lind på Vea blir øvelsesfelt for gartnerne på Historisk grøntanlegg. Det er en stund til de kan beskjæres i noen særlig grad, men riktig vedlikehold i oppbyggingsfasen er også viktig for resultatet.

Vedlikeholdsbeskjæring, restaurering og tilbakeføring må øves opp i allerede eksisterende anlegg, både i Veas eget nyformale anlegg, og i parker og hager fra andre historiske epoker. Vi har ikke veldig mange, lange, beskårede alleer og klippede hekker her i landet, men det finnes fine eksempler i mindre skala også hos oss. Stadig flere eiere av historiske anlegg restaurerer og tilbakefører trærne og hekkenes form og funksjon.

Tradisjonsbærer og mottager gleder seg til å komme i gang. Faglærerne på Historiske grøntanlegg følger prosjektet fra sidelinjen, og sammen med de kommende kullene på Historisk grøntanlegg nyter de godt av den delte kunnskapen. Til sist er det du og jeg som kan glede oss over at våre historiske hager og parker igjen preges av håndverksferdigheter og yrkesstolthet. For en forskjell det gjør! - Så utrolig mye vakrere og mer interessante de blir da.

Hamar utmerker seg med fint beskjæringsarbeid i flere av byens parker og alleer. Jernbaneparken er et smykke som i all sin besteborgerlige ordentlighet daglig må glede enhver forbipasserende. Som et vakkert mønstret teppe, understøttet av skarpt skårne hekker med presis form, - i nydelig samspill med arkitekt Paul Dues monumentale stasjonsbygg.

Artikkelen er skrevet av Ingeborg Sørheim for Norske Hjem. Foto: Ingeborg Sørheim.

Norske Hjem
I magasinet Norske Hjem kan du lese om levende hjem med en historie, byggeskikk og arkitektur – alt fra husmannsplasser til herregårder. Ønsker du å lese flere artikler fra Norske Hjem så finner du det her: http://www.magasinet-norskehjem.no/

Oppdatert 19.01.2016