English

Grønne omgivelser, hva sier forskningen?

Hvordan kan grønne omgivelser brukes som verktøy for helsefremmende tiltak for helsesektor, bedrifter, kommuner og byer? Det var temaet under FAGUS sin vinterkonferanse 2019.

FAGUS hadde satt i sammen et utrolig variert og innholdsrikt program, og temaet ble belyst fra mange vinkler både på mikro- og makronivå.

Etter denne dagen er det helt klart at grønne omgivelser har stor helsemessig og positiv effekt på oss mennesker. Og at fokuset på dette blir bare større og større. Viktigheten av å tilrettelegge for grønn helse, miljø og livskvalitet gir stor samfunnsøkonomisk gevinst.

Anna Bengtsson

Svensk, landskapsarkitekt snakket om utemiljø og natur som helsefremmende ressurs. Uavhengig av alder (barn til eldre), så er utforming og design av uteområdet viktig for fysisk fostring, trivsel og helse.

Hun snakket om at behovet for grønne stimuli er større jo sykere du er. Men at sjansen for at du blir utsatt for grønne stimuli i dag er veldig liten når du er som sykest. Ved å tilføre miljøer (ute og inne) grønt fokus, gir dette pasienten en merverdi og følelsen av å bli mer verdsatt.

Gevinsten er:

  • Mindre stress, smerte og uro
  • Bedre fysisk og psykisk opplevelse
  • Lavere puls og blodtrykk
  • Bedre søvn og søvnmønster
  • Færre demenssymptomer
  • Minsket medisinering
  • Kommer hjem til sitt normale liv raskere (rekonvalesens)

Hun påpekte at det er viktig at det settes av mer ressurser til å utnytte og ta i bruk det grønne helseaspektet. Samspill mellom ulike fagområder er viktig her. Både innen forskning, for planleggere, designere, grønne yrker og helsesektoren. Alt må skje i samspill med hverandre for å få maksimalt ut av mulighetene.

Anna Bengtsson skisserte 4 soner i vårt miljø som må samsvare med hverandre.

  • Sone 1: Inne på sykerommet, korridorer, inngangsparti etc.
  • Sone 2: Overgangssoner, balkong/terrasse
  •  Sone 3: I nærmiljø, hager, parker etc.
  • Sone 4: Omgivelser som kan oppsøke i umiddelbar nærhet. 

Robert Burman 

Svensk landskapsingeriør, understreket det som Anna Bengtsson hadde snakket om. Og at det å bygge grønt (grønne helseinstitusjoner) med tilknytning til nærmiljø, sentrum og bebyggelse og by er viktig. Da er de syke mer integrert i samfunnet og får ta del i noe større. Som igjen skaper miljøer som gir varme og omsorg. Helhetstenkende utemiljø, med samhandling av ulike fagområder, mente også Robert var vesentlig for å lykkes i arbeidet med grønne bygg og miljøer.

Han mener at kunnskap om temaet er utrolig viktig både for personalet, andre yrkesgrupper og enheter og politikere.

David Brasfield

Jobber på Sunnaas og er leder for bl.a. World Green Infrastructure Network (WGIN) Han har lang erfaring i å se viktigheten av å utforme grønne omgivelser, både innendørs og utendørs. Han fortalte at i 1950 hadde Sunnaas 1 lege og 16 gartnere! Fokuset på grønn helse var da første prioritet. Nå er bemanningssituasjonen utjevnet seg i «feil» retning.

På Sunnaas kommer det inn mennesker som har opplevd traumatiske hendelser, og som trenger rolige, blågrønne omgivelser. Elementer som gir de livsgnist, tro, håp og livskvalitet tilbake.

Han mente helt klart at man får mye mer igjen for pengene ved å investere i grønn vegetasjon i forhold til grå (harde bygg). Og henviste til

*«The well building standard»

*«Guildlines - hospitals and outpatient facilities” som omhandler globale grønne og helsebringende sykehus.

Pasienter trenger sårt å komme seg ut i naturen, ut i FRISKROMMET og bort fra sykerommet! 

Trine Presterud

Jobber for Universell Utforming AS som er eid av Handikapforbundet, Blindeforbundet og Hørselshemmedes forbund. Hun påpekte viktigheten av variasjon og mangfold i omgivelsene våre. At uterom og løsninger skal fungere for alle mennesker og stimulere til aktivitet. Det skal være tilgjengelig, skape likeverd og verdighet for alle. Alle skal være velkommen og bli inkludert.

Design for ALLE! Og henviste til at det er krav til universell utforming i Norge og trakk fram spesifikt tec 17 standarden. 

Tone Marthinsen Almehagen 

Som er anleggsgartner og eier av TNT landskap holdt et engasjerende foredrag om hennes oppdrag med kvinnefengselet på Bredtveit.  Vi fikk en sterk historie fra hennes inntreden i fengselsmiljøet, som var preget av et kaldt, hardt og grått miljø både psykisk og fysisk.

Hun har erfart i praksis og på nært hold, hvordan det å; se mennesker, lytte til mennesker, gi tillitt til mennesker, involvere og integrere dem. Hvor utrolig givende det er, både for innsatte, ansatte og omgivelsene.

Fra å bli møtt med en «gi F» holdning til det å få fram stolthetsfølelse, omsorgstro og omtanke var utrolig inspirerende og sterkt å oppleve.

De innsatte skulle være med å utforme sin luftepark til en liten oase. Mer eller mindre var samlige innsatte delaktig i hele prosessen og jo lengre man kom inn i prosjektet, jo mer tro fikk de innsatte på at dette kunne de faktisk få til.

De fleste kvinnene som er her, er også mor til et eller flere barn. Men det å ha mislykes som mor, gjør at du ikke har troen på at du kan fikse så mye annet her i livet. Når det å skulle sette ned et frø i jorda er problematisk, så må man bruke alternative metoder til å få fram tro og håp.

«Så da ble det jeg som satte noe frø, for å vise dem hva som skjer. Det ble etter hvert deres fokus å følge med på utviklingen på frøet og holde liv i det som kom opp.» Slik bygger man tro og livsgnist. 

Kathleen L. Wolf

Som er prosjektleder og professor, var hovedforedragsholder på årets vinterkonferanse i regi av FAGUS. Hun er en verdenskjent ekspert om naturens påvirkning på mennesker og folkehelse. Det at hun kommer til Norge for å holde foredrag er en sjelden og veldig fin anledning å høre hennes viktige budskap om helsefremmende omgivelser

Hun arbeider med samfunnsmessige og helserelaterte spørsmål knyttet til grøntområder og har sitt arbeid som prosjektleder og professor ved University of Washington i Seattle. Wolf tok utgangspunkt i tidligere tiders dårlige handtering av avløpsvann og søppel, noe som forårsaket mye smitte, dårlig helse og tidlig død. Slik er situasjonen fortsatt i mange fattige land.

I vestlige land ble søppelhandteringen organisert, og avløpsvannet i byene ble etter hvert gjemt bort i store rørsystemer under bakken. Men med klimaendringer og hyppigere forekomst av episoder med styrtregn, er trenden mange steder å handtere mer av overvannet på overflaten. Ett av Wolfs poenger er at selv om vannhandtering i utgangspunktet er en oppgave for ingeniører, er det svært mange estetiske og miljømessige fordeler med overvannsløsninger som landskapsarkitekter og andre grøntanleggsfolk bør se mulighetene i. Hun viste også en rekke eksempler på hvordan opphold i grøntområder kan bedre helsen til folk i alle aldre. 

Liselott Lindfors

Er landskapsingeniør og faglærer ved Norges grønne fagskole – Vea. Avslutningsvis fortalte hun om et nytt studium som kommer i gang fra høsten 2019, som omhandler nettopp «Grønn helse».

Fokuset på studiet er: helsefremming gjennom aktiv og passiv deltakelse i bruk av planter og natur.

Fagskolestudiet Grønn helse er en høyere yrkesfaglig og fleksibel videreutdanning for alle med helse- og sosialfaglig utdanning, aktivitørfag og/eller barne- og ungdomsarbeiderfag. Etter endt utdanning har du opparbeidet deg kompetanse i å bruke planter, natur og/eller naturmaterialer i helsefremmende arbeid.

  • Studiet er et deltidsstudium som er nettbasert, samt med 5 ukesamlinger på Vea + 2 uker i praksis.
  • Søknadsfrist: 15. april
  • Studiestart: 11. september

Les mer om studietilbudet Grønn helse her:  Grønn helse - helsefremming gjennom aktiv og passiv deltagelse i bruk av planter og natur

Oppsummering av dagen er:

Grønne omgivelser er absolutt helsefremmende! Samhandling på tvers av fag og enheter er viktig for å utnytte alle muligheter som ligger foran oss.

Tekst: Grethe Bøhn Busterud
Foto: Dorte Finstad

Vil du vite mer om FAGUS? Les her: FAGUS

 

Oppdatert 26.02.2019