English

Fremtidens vannveier

Studentene på fagskoleutdanningen Park- og hagedrift på Vea, har vært på studietur i Sverige. Her er deres artikkel fra Ekostaden Augustenborg.

Ekostaden Augustenborg
Verden står ovenfor store klimaendringer med ekstreme nedbørsmengder og stadig økende flommer og oversvømmelser. Vea studenter på Park og Hagedrift dro på studietur for å se nærmere på løsninger rundt dette. I Augustenborg finner vi verdens største demonstrasjonsanlegg for grønne tak, Augustenborgs Botaniske Takhage. Her foregår det forskning, utdanning og omvisninger. Grønne levende tak er et effektivt LOD (lokalovervannsdisponering) tiltak. Augustenborg borettslag er et vellykket eksempel på at år med flomtopper kan håndteres ved hjelp av kanaler, bekker og dammer. 

Augustenborg før og nå

Malmø var tidligere en rik industriby med stor vekst og høy sysselsetting. Størsteparten av byens økonomi var tuftet på skipsverftet Kockum som i 1952 leverte mest tonnasje av alle verftene i verden. Kockums suksess og stadige vekst skapte et behov for nye arbeiderboliger, derfor bygde Malmø Kommune Augustenborg boligområde med 1800 leiligheter. Augustenborg ble en liten by i byen, med skoler, parker og torg. Landsbyen hadde også butikker, post og bank, med et godt utbygd kollektivnett til og fra byen..

Fra syttitallet skjedde det en endring i Europa hvor finansmarkedet gikk fra en sterk hjemlig styring og regulering, og over til en liberalisering som innebar utflagging av bedrifter til land med bedre økonomiske produksjonsvilkår, og dermed sterkere konkurranse for Kockum. Samfunnet ble snudd på hodet, arbeidsløsheten og depresjonen steg. Og i 1980 la konkursrammede Kockum ned sine arbeidsplasser i Malmø. I dag, 24 år senere, er bydelen forandret fra en problemutsatt bydel til en økonomisk, sosial og økologisk bærekraftig bydel. 

Nye utfordringer gir nye løsninger
Området ble ofte rammet av oversvømmelser ved kraftige regnbyger. Det ble bestemt at området skulle oppgraderes og prosjektet ble koordinert av Malmø by. Det ble støttet økonomisk av MKB, Malmø by, Den svenske staten og EU LIFE Fund. I 2001 ble det dannet et kompetansesenter for grønne tak og vegger, Scandinavian Green Roof Institute (SGRI). Oppdraget er å forvalte og utvikle Augustenborgs Botaniska Takträdgård.

Vakkert: Mange fordeler med grønne tak.

Overvannshåndtering

Takket være 10 000 m2 grønne tak og det åpne overvannsystemet blir nedbøren tatt hånd om på en tilfredsstillende måte. I økobyen er det hele 6 km med kanaler. Området er dimensjonert for å håndtere store nedbørsmengder. Noen dager før vårt besøk ble både København og Malmø rammet av ekstrem nedbør. I løpet av få timer kom det 110 mm nedbør. Man snakker ofte om flommer med et bestemt gjentaksintervall. Gjentaksintervallet er det antall år som gjennomsnittlig går mellom hver gang en like stor eller større flom inntreffer. Denne flommen var en 175 års flom, og det var bare 3 år siden sist det var en stor flom!  Den førte til store skader, blant annet fikk mange opp til 1,5 meter vann i kjelleren sin. Augustenborg kom godt i fra det. Her var skadene mye mindre og vannhøyden steg ikke over 15 cm i kjellerne.

I stedet for å lede bort vannet i underjordiske rørsystem blir regnvannet ledet bort i åpne system med kanaler, bekker og dammer. Disse er integrert i områdets skole, parker, lekeplasser og gater. Augustenborg er et forsøksområde hvor man prøver ut konsekvensene av dette systemet i et relativt tett bebygd bostedsområde. Regnvannet blir et tiltalende innslag i bymiljøet.

Oppbygningen av vannveiene
Et spørsmål som dukker opp er sikkerhet, spesielt i forhold til barn og vann. I Augustenborg har det ikke vært noen ulykker. Regnvannet  fra tak og de harde dekkene tas hånd om i en dam og en kanal gjennom området. I slutten av kanalen pumpes vannet via en ledning under innfartsveien i området til en betongkanal som går igjennom boligområdet. Regnvannet fra hustakene ledes via takrennene ut i renner som munner ut i betongkanalen. Betongkanaler med forhøyninger i bunnen skaper strømvirvler, sirkulasjon i vannet. Dette medfører redusert algevekst som igjen reduserer skjøtselsbehovet. 

I de åpne overvannsystemene har vegetasjonen en viktig funksjon. Plantene er en grunnforutsetning for å få en effektiv rensing av vannet. En stor del av vannforurensingen er partikkelbundet. Disse partiklene skilles hovedsakelig ut gjennom sedimentasjon. Med planter i vannet bremses vannhastigheten og forurensningspartiklene får en sjangse til å synke til bunns eller feste seg i plantene. Dette bidrar også til redusert algevekst. Plantene bidrar også til redusert erosjon og de hindrer at partiklene som har sedimentert ikke virvler opp igjen ved høy vannstand. Vegetasjonen er også med på å fordampe vann og bidra til dyreliv.   Det store utvalget av planter man kan velge mellom gjør at vannanleggene kan gi et vakkert og variert utseende (Vegetationsteknik s9., katalog fra Veg Tech, mars 2014).

Skjøtsel
Åpne overvannsystem krever generelt lite skjøtsel.  Algevekst gjør at dammene må renses med jevne mellomrom. Grunne dammer har mer algevekst enn dypere og større dammer. Søppel samles i kanalene og dammene. Dette oppfattes negativt og stiller krav til tett skjøtselintervall. Lek ved dammer og kanaler fører til økt slitasje. Ved å bruke naturstein til kanter reduserer man slitasjen.

  

  

Overvannshåndtering: Vannets vei fra takrenner, via kanaler, til dam 

Hvorfor grønne tak og hva er et grønt tak?

De senere årene har kraftig og intense nedbørsmengder ført til oversvømte gater og kjellere. I tillegg har folkeveksten og økt forbruk ført til stort press på avløpssystemet særlig i de største byene. Utbredt bruk av harde og ugjennomtrengelige overflater, som asfalt og belegningsstein hindrer naturlig gjennomtrengelighet og leder regnvannet ut i kloakksystemet.

Grønne tak er med på å dempe/hindre lokale oversvømmelser. De minsker og forsinker avrenningen og er med på å minske belastningen på avløpssystemet. Hvor mye avrenningen minsker er avhengig av substratdybde, sesong og hvilken beplantning som brukes.

Harde flater gjør at temperaturen i urbane strøk øker. Overflødig varme fra bygninger, industri og trafikk bidrar også til et varmere klima. Grønne tak er med på
å senke temperaturen, øke biodiversiteten, og har også lyddempende virkning fra byens larm. Grønne flater påvirker og forbedre luftkvaliteten i byene.

Grønne områder forbedrer livskvaliteten og har en positiv helseeffekt. Grønne tak kan kompensere for tapte grøntområder i fortettede byer.

Studier har vist at livslengden på materialet forlenges ved bruk av grønne tak. Varierende dagtemperaturer og UV-lys framskynder aldringsprosessen på materialet og fører til at det krymper, sprekker og lekker. Vegetasjonen på taket hindrer slik slitasje.

Grønne tak vil altså også ha en langsiktig økonomisk gevinst.

Grønne tak i ulike varianter

Ekstensive tak er lette og har et tynt jordlag. Sedumplanter og mose er de vanligste plantene. De er tørketålende og krever minimalt med skjøtsel. De er de minst effektive i forhold til de miljømessige formålene som fordrøying av vann og isolering. Men er et godt alternativ på gamle hus som ikke tåler vekten av intensive, og på skråtak hvor skjøtsel vil være problematisk

Semiekstensive tak. Vegetasjonen består av alt fra eng til takhager med stauder og små busker. Jordlaget er dypere og er tyngre. Skjøtselkravet varierer - fra bare sporadisk på eng, til mer intensivt tilpasset plantevalg på takhagene. Det biologiske mangfoldet øker ved større variasjon i vegetasjonen

Intensive tak. Substratdybden er dyp nok til å plante trær og store busker. Intensive tak har den høyeste kapasiteten til å ta opp og fordrøye vann. Skjøtselen blir lik den som utføres i parker og hager. Frakt av jord, planter og lignende kan være en utfordring, dette bør tas hensyn til ved nybygg. Bærekonstruksjonen må dimensjoneres for å tåle vekten.

Tabellen viser forskjellen mellom de ulike kategoriene

Ekstensive Semiekstensive Intensive
Naturlandskap Naturlandskap/Hage Hage/Park
Sedum/Urter/Mose Sedum/Gress/Urter/Busker Gressmatte/Busker/Trær
Substratdybde: 30 - 150 mm Substratdybde: 120 - 250 mm Substratdybde: 200 - 2000 mm
Vekt: 50 - 150 kg/m2 Vekt: 120 - 150 kg/m2 Vekt: 200 kg -

Kilde: Scamdinavian Green Roof Institute 

Hvordan bygge grønne tak
Når man har forsikret seg om at takkonstruksjonen tåler vekta av det grønne taket, legger man flere beskyttelseslag (se illustrasjon). Dette er for å hindre at vann og røtter trenger igjennom og forårsaker lekkasjer og skader. Deretter legges fuktbevarende matter og dreneringselement. Til sist fylles det på med vekstsubstrat i ønsket dybde.

Illustrasjon: ZinCo Norge

Augustenborg er i dag et internasjonalt eksempel på grønn nytenkning og har vunnet FNs World Habitat Award 2010.

Kilder:
Ekle, Holo, Kristiansen m. fl. (2013)
Anleggsteknikk for anleggsgartnere
Byggnæringens forlag
Malmberg, Jonatan, vår guide i Augustenborg
Veg Tech, Vegetasjonsteknikk (2013) Katalog
www.greenroof.se

Skribenter: Lalla Minde, Marianne Szalay og Reidun Mork
Fotografer: Marianne Szalay og Reidun Mork

Alle er studenter på fagskoleutdanningen Park- og hagedrift ved Vea- Statens fagskole for gartner eog blomsterdekoratører 


Oppdatert 02.10.2015