English

Kristins hage

Kristin Granum Skoglund er utdannet Fagtekniker Park- og hagedrift og driver sitt eget firma som hageplanlegger. Gartner og fotograf Trude Lindland har besøkt Kristin hjemme på Brøttum i Ringsaker, og gjennom Trude sin tekst og bilder får også vi være med. Begge to er tidligere studenter ved Vea - Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører.

Tekst og foto: Trude Lindland

Kristin er utdannet gartner, blomsterdekoratør og fagtekniker i park og hage. Hun driver firmaet Tun og Hage, hvor hun tilbyr hageplanlegging, befaringer og registrering av eksisterende vekster i etablerte hager.

Til å begynne med hadde hun hjemmekontoret inne i bolighuset, men da var det lett å bli forstyrret av en vaskemaskin som skulle tømmes eller andre,huslige gjøremål. Nå synes hun det er deilig å kunne tusle over tunet når Vilde (18) og tvillingene Vetle og Viljar (15) har dratt av sted på skolen.

– Her finner jeg ro. Og trenger jeg en pause, setter jeg meg en liten stund i solveggen utenfor. Trenger jeg ny inspirasjon, henter jeg meg en plante i hagen.

Flere hus. I tillegg til gammelstugua, bolighuset, hønsehuset og låven, består plassen av 6 mål tomt. Huset som Kristin, Roar og barna bor i, er fra 1937.

– Jeg vokste opp på gården nedenfor, og kjente mannen som bodde her oppe alene. Vi unga var glad i`n Jørgen, og kom ofte på besøk. Han hadde ingen barn, og plassen hadde stått tom i ca 10 år da Roar og jeg kjøpte det midt på 1980-tallet. Vi ønsket oss ut av hybel-livet på Lillehammer. Vi hadde hund, var glad i naturen – og ville bo på bygda! Først spurte vi om å få leie stedet, men etter en befaring så vi hvor nedslitt og forfallent det var, kun med kaldt vann i springen utedo – og helsetrøyer som isolasjon rundt vinduer og dører. Dermed ble det ikke så aktuelt for oss å leie allikevel.
Så fikk vi tilbud om å kjøpe det i stedet! Gjett om jeg ble glad. Jeg så jo potensialet, med skogen bak husene, syrinene, epletrærne og den gamle Hurdalsrosa, jordene rundt oss og utsikten mot Mjøsa. Plassen lå lunt til. Her var det godt å være.

Dermed satte det unge paret i gang med å restaurere. Roar er tømrer, og har gjort arbeidet selv. I løpet av disse årene er nesten hele huset pusset opp og bygget på i hver ende.

– Vi begynte med å legge opp strøm, male det gamle fattigmannspanelet og slipe tregulvene. Poenget var å ta vare på det vi kunne, for å beholde atmosfæren, men vi har også skiftet t takstoler og lagt ny panel der det var nødvendig. Men de doble vinduene inne i stua ville jeg beholde!

 


 

Kristin Granum Skoglund har hjemmekontor i «gammelstugua, høner på tunet og staudebed fylt til randen.

 

Kristin har abonnert på Lev Landlig i en årrekke. «Når jeg får Lev Landlig i posten, koker jeg meg en kopp kaffe og koser meg med lesingen. Jeg tar vare på bladene, for de gir meg inspirasjon. Jeg setter særlig pris på de fine miljøene i bladet»


 

Kristin tar gjerne med seg planter fra bedet ute, inn på kontoret i små buketter når hun planlegger og tegner bed og hager for andre.

I Kristins staudebed er det blomstring fra tidlig vår til seint på høsten. Gule dagliljer, Pioner, Klaseormedrue, Løytnantshjerte og Storknebb sørger for inspirasjon og glede. På høsten legger Kristin forskjellige løksorter, dette året ble det Allium. De lilla store, runde kulene er morsomme innslag i et bed.

 

Utenfor kontorvinduene til Kristin blomstrer syrinen, epletrær og staudebed. Staur brukes til lykter og sommerblomster. Vinduet i gammelstuggua står åpent. Inn strømmer søt duft av syriner. Her er ingen gardiner, så sollyset flommer fritt inn på slitte tregulv. Det er forsommer, og utenfor trammen vokser gresset grønt. På tunet tripper høner og et mylder av andre dyr. Gjennom det åpne vinduet kan Kristin se utover hagen og Mjøsa.
– Bedre kontorutsikt enn dette blir det ikke, smiler Kristin.

– Man kan nok ikke kalle dette et bruk, eller et småbruk. Jeg tror mest av alt det er en plass, smiler Kristin lunt og byr oss innenfor døra til gammelstugua. Her inne har Kristin innredet hjemmekontoret sitt, med tegnebrett under vinduet, gamle møbler og blomster i kurver, krukker og kar.

– Det er utrolig koselig, med et deilig miljø og lun og god atmosfære. Det kommer inn veldig mye fint lys, og så kan jeg fyre i vedovnen, forklarer hun.

Huset er opprinnelig fra 1714. Det ryktes at det ble flyttet hit i 1914 og gitt i bryllupspresang til bruden. Hun og husbonden hennes
fikk 15 barn som vokste opp her på Borli, som plassen heter. Gammelstugua bestod av kjøkken og to kammers. Senere ble det
bygget på en etasje med to soverom.

Ta i bruk! Inntil nylig stod gammelstugua litt sliten og falleferdig, men så kom Kristin på at hun kunne innrede den til hjemmekontor.

– Det er så godt å endelig kunne ta den i bruk til noe. Jeg synes ikke gamle hus skal stå tomme, sier hun, og råder andre med lignende
tanker om å gjøre alvor av planene sine.

– Ikke alle har mulighet til å jobbe hjemmefra, men hus som dette kan jo brukes til så mye mer! Til sosialt samvær eller hobbyrom,
for eksempel. Eller til overnattingsgjester, i stedet for gjesterom inne. Mulighetene er mange.

Hagen har vokst frem etter hvert. Hun klarte å få liv i de gamle staudene som var kastet på røysa. Et stort felt med markblomster
ble beholdt, og det slås med ljå slik at sommerblomstene kommer frem år etter år. Kristin interesse for gamle hager er stor, og hun liker å prøve ut forskjellige planter slik at hun kan anbefale disse videre til kundene sine. Planen er å lage et plantefelt og drive med produksjon av gamle stauder som stammer fra før 1940.

Etter hvert som både hus og hage har vokst frem, har også Kristin og Roars historie blitt en del av hagen. Hengealmen var Kristins gartnergave til seg selv da hun var ferdig utdannet. Da var den bare en pisk som hun stammet opp og prøvde å forme. Etter at elgen har spist toppen av den hver vinter har den ikke blitt særlig høy, men den fungerer både som skyggeplass for hunden
og le for et lite bord med stoler til.


  
Svenskeasalean fikk Kristin i gave fikk av sin daværende arbeidsgiver i 1993, da hun fikk sitt første barn, Vilde. Ellers er bedet fylt med gamle stauder. Her er rekker med Sibir-iris, dagliljer og pioner. Hun vanner aldri i hagen, her må plantene klare seg gjennom sesongen på egen hånd. Det eneste Kristin gjør, er at de som trenger det, får noe å klatre på. Hun er glad i staur laget av tørrgran eller enkle stativer. Dette er med på å holde pioner og andre blomster med tyngde

Kristins hagetips

• Skal du kjøpe et nytt epletre, så
spør etter et med frøstamme, ikke
poda grunnstamme. Da vokser det og
blir stort – og så kan det brukes som
klatretre også. Gamle eplesorter er for
eksempel åkerø og hagmann.

• Husk at bærbusker også er et dekorativt
moment i en hage.

• Skal du bygge opp en ny hage, så ta
en titt på gamle bilder, eller se på den
gamle hagen til naboen. Hvilke blomster
vokser der?

• Skal du sette i stand en gammel,
overgrodd hage, så klipp forsiktig.
Det kan skjule seg noen skatter av
stauder i den lange gresset.


Dette hører med i en gammel hage

Drømmer du om å lage din egen hage med blomster fra oldemors tid, hører gamle stauder med. Kristin Granum Skoglunds råd går ut på å styre unna de nye sortene som har kommet de senere årene. De hun kaller «hybrider». De har gjerne fylte, store blomster og sterke farger. Dette går ut over duften, mener Kristin.

– De gamle staudene er gjerne enklere, og har ikke så store «broilerblomster», forklarer hun. Selv setter Kristin pris på de gamle, gule og hardføre dagliljene. Gamle roser blomstrer kanskje ikke hele sesongen, men de er vel verdt å vente på, mener hun. Pioner hører med, og hurdalsrose selvfølgelig.
De vokser seg store, og kan fint brukes til skjerming. Sjasmin dufter himmelsk, og så hører bærbusker og frukttrær med i en gammel hage.

– Hagen skulle ikke bare være til pryd, men til nytte også,
understreker Kristin.

Fine år. For Kristin og Roar har det vært fine år på Barli. Ungene har kunnet boltre seg fritt, både på tunet og i skogen som ligger rett utenfor døra. De har bygget hytter i trærne og lært seg å spikke og tenne bål. Nærmeste naboer er familie, og det er koselig med søskenbarn, tanter og onkler i umiddelbar nærhet.

– Det har vært litt sånn Bakkebygrenda her hos oss, og det var slik vi drømte om å få det da vi flyttet hit.

– Og jeg må bo sånn til at jeg kan løpe naken gjennom hagen uten at noen ser det, gliser Roar.

Foto: Trude Lindland
Tekst: Trude Lindland og Anne Enger Mjåland
Kristins firma heter "Tun og hage" http://www.tunoghage.no
Artikkelen sto på trykk i "Lev Landlig" Nr. 03 2011 http://www.levlandlig.no/

Oppdatert 30.09.2015