English

Painshill Park

Studentene på fagskoleutdanningen Park- og hagedrift har vært på studietur i England. Denne artikkelen er fra den rekonstruerte landskapsparken Painshill.

Tekst og foto er av student Katrin Skjelbred.

Torsdag 08.09.2011 reiser vi fra Waterloo st. med tog til Surbiton, målet er den rekonstruerte lanskapsparken  Painshill.

 



Giudene Caroline og Chris venter på oss når vi kommer.

Painshill er Europas kanskje viktigste 1800 talls landskapspark, anlagt for 270 år siden ( 1738-1772). Parken er anlagt av en mann; Charles Hamilton, og er 158 acre stor og en halv engelsk mil bred. Parken er den første landskapsparken som ble fullført i England i den ”nye” stilen.

I 1980 ble Painshill tatt over av ”The National Trust” og har i løpet av de siste 30 årene blitt betydelig revitalisert, slik at anlegget nærmer seg slik det var da det stod ferdig i 1772.

I parken finner vi utrykk for alle de elementene som er typisk for den tidlige landskapsstilen, her er enger, vann, skog, vide utsyn , blikkfangene pagoder med mer. Restaureringen foregår fortsatt. Plantebruken tilbakeføres til 1700 talls, med lite bruk av  blomster, men mer trær og busker. Av blomstrende vekster er det tepper av snøklokke på våren, senere blåklokke, disse vokser som naturlige tepper i skogspartiene.

Våre guider er svært inspirerende og kunnskapsrike og vi får i løpet av ett par timer gått over 2/3 av parken. Over enger og åpne gresspartier.

Gjennom skogpartier

Vi kommer frem til utsiktspunktet.

Søylegang av furutrær, etter romersk og gresk inspirasjon. Nedenfor søylegangen i skråpartiet mot A-ha vokser druer. Hamilton plantet da han bodde der,     replantet for noen år siden, og det foregår produksjon av vin og Champagnen er visstnok snart ferdig.

Amfiet er en oval beplanting.

På den ene langsiden av ovalen, 20-30 meter ned en hagegang,  ligger paviljongen ,  avstanden og bredden på hagegangen som fører dit,  gjør at det virker som den ligger lenger unna enn hva den i realiteten gjør. Snur vi oss, ser vi skulpturen som er en kopi fra Firenze, denne er erstattet med en ny i bronse. Den originale var i bly og ble solgt i 1940. Gressplenen kalt Ovalen er beplantet med  hovedsakelig eviggrønne busker og trær.  Det er til sammen 72 ulike planteslag i ovalen. I anlegget er det stort antall Kristtorn.  Noen av dem står igjen fra originalbeplantingene.

Man mener at den originale ovalen var mindre enn den nåværende og planlegger en endring. Dersom den blir mindre, vil  opplevelsen av distanse til de ulike objektene endre seg.

Skulpturen i amfiet

Fra Paviljongen ser man ” The Serpent Lake”, det tyrkiske teltet kan så vidt skimtes i enden av vannet på en høyde og gjennom det høyre vinduet sees englands sannsynligvis største ceder tre.

  

Hamilton var plantesamler og fikk tilsendt plantemateriale fra blant annet Nord- Amerika. ”The serpentine lawn ” er beplantet med planter som var uvanlige i samtiden. Videre mot den Kinesiske Bro, over denne og vi nærmer og Grotten (The Grotto)Vi går inn i grottegangen og gjennom åpninger  i grotteveggen ser vi ut  i lyset og ut over ” The Serpent Lake” Vi kan så vidt skimte det tyrkiske telt fra en av åpningene.



Den kinesiske bro

Det er mye å ta bilde av, og fort gjort å bli hengende igjen.

    

Det er så vakkert! Utrolig at dette er menneskeskapt!

Illuderingen av kalkstensgrotte er veldig god, med krystaller som blinker og skinner.  I følge Carolyn, guiden er det særlig om morgenene at solen får krystallene til a glitre. Vi ser hvordan skjelettet i taket er bygget opp, utenpå skjelettet legges det på leire og tilslutt festes krystallene. Et møysommelig arbeide. Dette arbeidet blir utført av lokale, frivillige håndverkere.

   

Parken byr på mange vakre utsikter. Det er en rolig skjønnhet her. Ingen fargesprakende innslag av noen art. Det melankolske og trolske er typisk for tiden. Man promenerte og underholdt sine gjester, med parken som bakteppe. I grotten får vi fortalt; var det en bakdør til tjenerne som var instruert til å ”skremme” gjestene, kanskje utkledd som spøkelser. Etterpå ble det servert forfriskninger.

Carolyn forteller hvordan man bevisst har tatt et valg ved rehabiliteringen av parken. I dette anlegget har man bestemt seg for  rekonstruksjon, slik at den besøkende får oppleve parken slik den var ment.Jeg opplevde en romantisk, melankolsk og mystisk park.  En rolig verdighet. Gamle, store trær og en grotte som man ikke kan tro er menneskeskapt.

Tekst og foto: Katrin Skjelbred

Oppdatert 30.09.2015