English

Studietur til Painshill Park

Studentene på fagskoleutdanningen Park- og hagedrift har vært på studietur i England. Denne artikkelen er fra Painshill Park, som er et av stedene de har besøkt.

Tekst og foto: Elin Størseth og Marianne Sira

I Painshill Park ble vi møtt av Caroline, en guide full av kunnskap om hagehistorie som hun gjerne ville formidle til oss. I tillegg hadde hun med seg en annen guide, Chris, som satt inne med mye kunnskap om busker og trær og bakgrunnen for hvordan frø og planter kom til Painshill.

Painshill Park  er en landskapspark som er et enmannsverk. Mannen som anla denne flotte parken het Hon Charles Hamilton, 1704-1786. Parken ble anlagt i tidsrommet 1738-1773. Hamilton var utdannet ved Westminster og Oxford. Hamilton var tegner, gartner og en særdeles flink designer. Han skapte og iverksatte en landskapshage som var, og fremdeles er, unik i England. Regnes som det viktigste 1800- tallsanlegg i Europa.



Hamilton hadde sitt eget betegnende kjennetegn.

Områdene ved Painshill utgjorde med tiden 250 hektar. Parken var en av de første til å reflektere skiftende mote fra geometriske formaliteter til naturalistisk stil. Charles Hamilton gikk tom for penger i 1773, og parken ble da solgt. Hovedforfallet startet i 1948 etter salg fra Coombe-familien til baronessen de Veauce. Boet ble da delt, herskapshus ble solgt fra parken og separate tomter ble solgt.
I 1981 ble noen av parkens opprinnelige funksjoner funnet. Trust, en bevaringsorganisasjon, ble dannet. De har et langsiktig mål om å få Painshill til å bli en verdens kulturarv. Her er ingen blomster med unntak av Bluebells i skogsveien og snøklokker.

Første stopp på turen gjennom parken var ved vingården. Denne var anlagt ned mot vannet og var i produksjon i 40 år inntil 1790. Hvitvin, rødvin og rosèvin er også i dag å få kjøpt i utsalg i Painshill Park. Vingården ble replantet i 1992/93. Rankene er plantet annerledes i dag enn tidligere da arbeidskraften var billigere. Vannet nedenfor vingården er en ”aha” for å stoppe kyrne.



Vingården ble replantet  i 1992/93

Deretter gikk vi til amfiet. Der er det hovedsakelig bare vintergrønne busker i tillegg til ulike løvfellende trær. De var plantet i 6 rader med ulike grønnfarger. Antall trær i parken var opprinnelig på 162 trær, mens det i dag er redusert til ca. 100. Hamilton fikk besøk av John Rock i 1744. Han fikk utvidet uttrykket i parken. Det er tanker om å skape amfiet lengre og smalere for å gi det et mer dramatisk utrykk. Her var 45 typer Hollies/Kristorn på Hamilton sin tid.  Painshill har fått anerkjennende status for plantesamlingen i amfiet(NCPJJ). All beskjæring i amfiet blir utført uten bruk av maskinelt verktøy. Inne i området finnes et korketre, Quercus suber. Kanskje ble det laget vinkorker?

  

I enden av amfiet gikk vi til et gotisk tempel. Utsikten fra templet har alt: vann, grotte, skog, Englands største sedertre og et tyrkisk telt til høyre for midtaksen.

Videre gikk vi gjennom et bølgende landskap, derfor kalt ”Serpentine lawn”, der det var vintergrønne planter på den ene siden og på den andre staudebeplanting med utgangspunkt i staudeutvalg fra tiden da delen ble anlagt. Plantene var delt inn i områder fra Europa, Asia og Amerika. Slyngende stier førte oss til den kinesiske bro og videre til grotten.

Grotten var det neste punktet på vandringen. Grotten er laget av limestone fra et steinbrudd i Gloucestershire og Bathområdet. Steinene blir holdt sammen av metallkoblinger. Innover gangene slippes det dagslys inn gjennom glugger og vi kommer inn i et 40 m2 stort kammer. Der er noe av det opprinnelige gulvet bevart, sand og sjøskjell, og i en vegg ser vi en ametyst. Grotten er fortsatt under restaurering. Tømmeret til restaurering av taket er tatt fra Windsorslottet etter en brann. Grotten skal gjenskapes noe enklere.



Limestone er festet sammen med metallbolter

   Skikkelig

Utsikt gjennom grottens mange hull.               Skikkelig "gitter" som stenger for en av de
                                                                   mange gluggene i grotten.

Carol viser oss fundamentet til den originale broen før hun fører oss inn til Mousoleet. Dette hadde tidligere to arker. Her står to amerikanske Sumpsypresser og skulpturer som Hamilton hadde med fra Italia.

Hamilton fikk i sin tid leid en mann til å bebo Hermitthulen som underholdning for besøkende. På slutten av turen ser vi det tyrkiske teltet som ble brukt til forfriskninger ved vandringenes slutt. Teltet som står i dag er andre reproduksjon og ble satt opp i 1992.

Skikkelig    Stadig restaurering i grottens kammer.

                                                                    Stadig restaurering i grottens kammer.

På slutten av den guidede turen står vi på en bro som skal restaureres for å få fart på sirkulasjonen i dammen som ser ut som en elv. Landskapet er stadig i endring.

Tekst og foto: Elin Størseth og Marianne Sira

Oppdatert 30.09.2015