English

I Suttungs Hage

Studentene på fagskoleutdanningen Historiske grøntanlegg skal kartlegge hagen ved Ingeborg Refling Hagens hjem, Fredheim på Tangen

«Langs gutu, stig og kongsvei er det dype blomstergrøfter,

der væks smørblom og balblom i frodige kjærr.

Og på mosegrodde steingar blomstrer nypetorn,

væks der renfang, væks det bring og vildripsbær…

Å du søster! Slike veier findes itte her.

Der er klokkeklang og brudeferd langs mitt lands landeveier.»

Det blomstrer i Ingeborg Refling Hagens diktning. Det blomstrer i hennes hjem; oppad og nedad stuevegger. Sarte pasteller på hvit bunn bader i lyset som flommer inn gjennom vinduene på Fredheim. Det blomstret i hennes liv; årvisse blomstertog til Henrik Wergelands ære, en elv av fabelaktig forseggjorte papirblomster som snodde seg langs bygdevegen fra Tangen ut til Fredheim hver 17. juni. Det må ha blomstret i hagen hennes også?

- Ja, jo, det var nok blomster, det var jo det. De drar litt på det de tre som leder den nye stiftelsen Ingeborg Refling Hagen kulturhus – Fredheim; Inger Sleppen, Grete Starheim og Olav Hellesøy. Stiftelsen har påtatt seg den store oppgaven å restaurere Fredheims hus og hage, og drive eiendommen som et kulturhus.

Grete og Olav er tidligere Suttunger; denne bevegelsen skapt av og rundt Ingeborg Refling Hagen, et kraftsenter i norsk kulturliv, som en folkehøgskolebevegelse i seg selv. Begge har bodd på Fredheim i to år kan de fortelle, tidlig i 1960- årene. De er to av hundrevis av mennesker som har vært innom dette stedet i kortere og lengre tid, og som fremdeles har et sterkt forhold til det. For mange ble det dannende for deres liv.

      

Huset er ikke stort. Det har vært trangt med åtte- ti ungdommer boende gjennom hele året, og langt flere om sommeren. En hel koloni knyttet sammen gjennom lesning, tolkning, formidling og oppsetning av verdenslitteraturens største klassikere.  Her, på Tangen, et bittelite tettsted ved Mjøsa, knapt en stasjonsby helt sør på Hedmarken, trakk Suttungteatret publikum og utøvere fra hele landet og til og med fra våre naboland. Avleggere og etterkommere holder stadig kulturhjulene i gang her til lands, både innenfor og utenfor de offentlige budsjettene - og på alle nivåer i samfunnet.

   

Nå står vi i hagen en vakker vårdag og ser etter spor i bakken. Snøen har akkurat gått, plenen ligger brun og flat. Alle små søkk og dumper etter gjengrodde stier og bed er tydelige, rester av frukt- og bærhagen er mulig å finne i krattet, murene trer godt fram med sine skader.  Dette er den beste tiden å lese en gammel hage.

Men blomster? – Jo, da, men vi tenkte vel ikke så nøye over det, sier de to som har bodd her, - det var jo først og fremst en nyttehage. Den var viktig i husholdningen, og mye av tiden måtte selvsagt brukes på praktisk arbeid, særlig i hagen og på kjøkkenet.

Eiendommen er på fem mål, og alt var utnyttet. Det var potetåker og grønnsaksland, - grønnsakene var en viktig del av kosten på Fredheim og særlig gulrot og rødbet ble dyrket. Det var frukt- og bærhage med plommer, epler, rips, solbær, stikkelsbær og bringebær. Det var senger med gressløk og persille.

 

17. junifesten

Og noe av det aller nyttigste: Hagen var stedet for 17. junifesten. Henrik Wergelands fødselsdag var og er en folkefest på Tangen, med et solid tilskudd av tilreisende fra hele landet.

Ingeborg kom tilbake til barndomshjemmet Fredheim mot slutten av krigen, og setter fra da av sitt preg på hus og hage. Den skrånende gressbakken får en funkispreget, massivt oppmurt terrasse, sentrert i husets hovedakse, slik at sveitserhuset med blondeverandaen troner over. Den skiferlagte terrassen er først og fremst bygget som scene. «Skibladner» ble den kalt, og er med sin luftige horisontale smijernsreling, - ikke ulik et skip.

Gressbakken var eng som ble slått til blomsterfesten for å ta imot de hundrevis av gjester som ville høre Wergeland diktning framført en hel dag til ende. Over scenen, på hagens øverste terrasse, er huset nesten skjult av gamle, blå syriner. Synet og duften må ha vært et fantastisk bakteppe for disse forestillingene. 

Stiftelsen Fredheim har henvendt seg til studiet Historiske grøntanlegg på Vea – Statens fagskole, som skal lage en restaureringsplan for hagen med en tilhørende drift- og skjøtselsplan. Så mye informasjon som mulig skal hentes inn, og her er det håp om et rikelig tilfang av fotografier, bilder, muntlig og skriftlig informasjon. Finnes det kan hende planter der ute som har stått på Fredheim? Særlig stauder har lett for å bli delt og spredt i nabolag, familie- og vennekretser.

Gjennom hele sesongen må det så samles inn plantemateriale etter hvert som det dukker opp. Denne vakre vårdagen er det en yndig fiol, blåveis og scilla som blomstrer og får oppmerksomheten. Det har vært rikelig av stokkroser, og en gul og duftende gammel rose, - Fredheimrosen, er nevnt. Plantene blir samlet inn til Vea sin egen historiske samling, der de blir katalogisert og tatt vare på.

Fram til restaureringsplanen kommer, er det mer enn nok å ta tak i for stiftelsen. Søknader og prosesser er godt i gang, nå håper styret på riktig mange frivillige hender til den store ryddejobben de står overfor. Ingeborgs hus og hage skal gjenoppstå slik de var i hennes tid, sterkt preget av hennes livssyn, estetikk og diktning: Formfornyende, fri i rytmen, sparsom med rimene og tett opp mot talemålet, -  med «en rytme som puster som vers». 

«Her er ingen fare her i skogen min.

Jeg veirer det på duften av Linnea.

En sansløs glæde risler gjennem sjæl og sind.

Jeg hører det paa kvitrningen at retnu er det morgen,   

jeg hører det paa susingen.

Jeg er i skogen min.»


 (Diktlinjene er utdrag fra «Je vil hemmat», 1938) 

Artikkelen er skrevet av Ingeborg Sørheim for Norske Hjem, nr.3/2015

Historiske grøntanlegg
Vea – Statens fagskole gir utdannelse for gartnere og anleggsgartnere som jobber i, eller ønsker å jobbe i, historiske grøntanlegg. Studiet er på deltid over to år. Les mer om studiet her: Historiske grøntanlegg 

Norske Hjem
I magasinet Norske Hjem kan du lese om levende hjem med en historie, byggeskikk og arkitektur – alt fra husmannsplasser til herregårder. Ønsker du å lese flere artikler fra Norske Hjem så finner du det her: http://www.magasinet-norskehjem.no/

Oppdatert 30.11.2015

#veafagskole