English
Bilder fra gartnerutdanningen
  • Dorte Finstad
  • Dorte Finstad
  • Arild Kristiansen
  • Dorte Finstad
  • Dorte Finstad
  • Dorte Finstad
  • Dorte Finstad
  • Selma Frivoll
  • Laila Volden Magnussen
  • Per Spangen
  • Per Spangen
  • Per Spangen
  • Dorte Finstad
  • Dorte Finstad
  • Dorte Finstad
  • Dorte Finstad
  • Dorte Finstad
  • Dorte Finstad
  • Dorte Finstad
  • Dorte Finstad
  • Dorte Finstad
  • Arild Kristiansen
  • Dorte Finstad
  • Dorte Finstad
  • Dorte Finstad

Slik lager du kompost

Gartnerelevene på Vea lærer å lage kompost. Her deler de sin kunnskap, slik at flere kan lære å utnytte hageavfallet til å bli ny og næringsrik jord..

Kompostering av hageavfall
Kompostering er en mikrobiologisk, aerob nedbryting av organisk materiale i fast hageavfall under kontrollerte forhold. I prosessen gjennomgår materialet en delvis humifisering og en langsom nedbrytning som fortsetter i jorden.

Oppskrift på kompost a la Vea:
For hele prosessen trenger du:
Greip, trillebår, sold, spade, saks, mypexsduk, rive og eventuelt kompostkvern.
2 deler vedaktig, karbonrike materialer (kvister og greiner.  F.eks. det som tidligere er beskåret av hagens busker og trær, samt halm og lauv.)
1 del grønne, nitrogenrike plantedeler (hageavfall – f.eks.  gamle sommerblomster som er tatt opp etter sesongen, gressklipp etc.)

NB! Planter med sykdom skal ikke med i komposten.

Slik gjør du:
Legg kvister på ugressfri bar jord for å få god lufttilgang og god kontaktflate for de organismer som etter hvert blir aktive i komposten.

Det optimale er å legge komposten rett på bar, ugrasfri jord, men det går fint an å legge den på en duk også. Duken må da være slik at vannet kommer gjennom.

Legg deretter lagvis 1 del grønt materiale og 2 deler vedaktig materiale. Dersom du har gammel kompost kan du ta med grove deler fra denne og evt. bruke noe av den ferdige jorda som strø i den nye komposten for å tilføre mikroorganismer. Strølaget er så tynt at du ser forrige lag i komposten. Tråkk gjennom haugen innimellom for å sikre kontakt mellom de ulike lagene.

Det er viktig at du kutter de grove, vedaktige materialene i små biter fordi det gir flere angreps flater for mikroorganismene å jobbe seg inn igjennom. Ugress plasseres i midten av komposten, der det blir varmest.
  

Kvistene klippes opp i mindre biter. Har man kompostkvern så er den fin å bruke.

Det er en fordel at haugen kan ligge fritt, for da er den lettere å håndtere neste år. Komposten må ikke bli tørr. Derfor er det lurt at den ligger litt skyggefullt til. Haugen bør være like høy som den er bred. 1 meter og 20 cm er et godt utgangspunkt. Lengden bestemmer du selv.

Nedbrytning
Mikroorganismenes eget behov for karbon, nitrogen og energi er den drivende kraften i nedbrytningen. Til å begynne med er det det grønne materialet (nitrogenholdige) som får opp aktiviteten og dermed temperaturen i komposten. Dette bidrar til at ulike typer bakterier og sopp setter i gang nedbrytningsprosessen. For at det ikke skal bli for varmt (brent) tilsettes det vedaktige materialet som inneholder karbon. Hvis vi klarer å få til en god balanse mellom de karbonrike og de nitrogenrike materialene så har mikroorganismene hele tiden tilgang til de stoffene de trenger for sin celleoppbygging og formering. Ugressfrø dør ved 55- 70 grader, noe det en kort periode vil være midt inne i haugen. Husdyrgjødsel bidrar til høy temperatur og må gjerne tilsettes.
 

Bildet viser en kompost som ble lagt i fjor. Bakenfor ser du komposthauger som er tildekket av vanngjennomtrengelig duk. 

Dekking med duk
Komposthaugen dekkes med vanngjennomtrengelig svart duk (Mypex) for å hindre frøugress å etablere seg, og for at det skal kunne komme til vann. Vann og luft er to meget vesentlige ingredienser i komposten for at vi skal få til de aerobe prosessene som gir oss den gode jorda. Hvis tilgangen på luft ikke er tilstrekkelig starter en annen, anaerob prosess og vi kan få en svovelluktende produkt. Duken, gjerne i kombinasjon med et tynt dekke av jord eller halm, kan også fungere som en type biofilter som fanger opp ammoniakken i kondensvannet og binder nitrogenet i komposten.

Når du finner mark og tusenbein i komposten, vet du at den er ferdig omdannet. 

Du vet at komposten er ferdig når du ser tusenben (skolopendere) og meitemark i haugen og den dufter av jord og skog. Da er tiden inne til å solde og bruke resirkulert, egenprodusert jord med høyt innhold av mikroorganismer som bidrar til at jorda blir bedre for både planter og miljø.

  
Jorden soldes for å få bort de groveste kvistene som ikek er blitt omdannet. Og vips, ett år etter at du la komposten har du fin jord som kan brukes i hagen.


Tekst: Gunnveig Jacobsen/Gertraud Leitner og Anette Moen

Foto: Dorte Finstad

Oppdatert 02.10.2015