English

NM i blomsterdekorering 2014, oppgave 1.

Forberedt oppgave: «Farger og bevegelse. Lag en botanisk skulptur. La deg inspirere av lyset i nord».

Hjelp, tenkte jeg første gang jeg leste teksten, skrevet i alle farger og alle skrift-typer. Hva i alle dager skal ideen være her?

  • Farger og bevegelse, er ikke 90 % av alt vi driver med det? Eller er dette en ledetråd så alle bør fokusere på nordlyset? Neppe!
  • En botanisk skulptur! Blir det ikke alltid det, til og med nesten når vi gjør en bukett? Eller hva er det de kan mene med skulptur? Finnes det en egen definisjon som jeg ikke kjenner, utover det at det bør være 3 dimensjoner?
  • Lyset i nord? Dagslyset, solnedgangen og nordlyset, hva er spesielt for nord? Kanskje det mest kjente/typiske er aurora/nordlyset,,,,,,,,,,,,, men da er vi jo tilbake til farger og bevegelse, som det jo alltid blir?

For meg ble dette til tanken om at jeg var glad det ikke var meg som skulle finne «svaret» her. Så ringte Elin (Susann Havreberg) som er student på fagskoleutdanningen Eksperimentell formgivning på Vea: Hjelp, jeg har ingen assistent! Hadde jeg noe valg? Spennende ble det også, hva hadde hun tenkt, og hvilke ideer hadde hun funnet?

Så kom vi til Tromsø, og da forsto jeg at oppgaven sikkert hadde vært veldig inspirerende for mange, så mye forskjellig! Kun en gjenganger som var ganske ny i denne sammenheng, bruk av lys!

Elin tok tak i forskjellene mellom lys og mørke, mellom liv og død, og forskjellene på hver side av polarsirkelen. En skulptur i organisk form, liggende diagonalt på gulvet med lyset på undersiden og teknikk inspirert av de gammeldags trådbildene hvor spiker skaper avstand og tråene trekkes imellom for å markere form og retning.

Marianne Sunde (også student på EF på Vea) jobbet med drivved som var satt sammen med trepinner/tannpirkere og skapte en stående skulptur i gul-orange farger som gjenskapte en solrik stemning i et goldt landskap. Eller kanskje noe som ga assosiasjoner til Tromsøpalmen.


 

Eilin Melkersen , (også student på EF på Vea) skapte en vakker flytende og transparent form i gul-orange. Formen var luftig lett og ga assosiasjoner både til solens oppgang og nedgang.

Tommy (Eide) hadde (som vanlig) en litt annen vri på det hele; genial ide i alle fall for meg, og med en god porsjon humor; ei stå-lampe! Ja, for med lang mørketid er det vel det som er det spesielle med lyset i nord. Full av humor, men også vakker om en satte seg og stakk hodet inni skjermen.

  

Han var faktisk ikke den eneste som skapte ei stålampe. Kanskje enda tydeligere ei lampe skapt av Karianne Haugland Bøyum. Gjort med nelliker i ulike rødfarger, og med minner fra 60 tallets store lampeskjermer ble det også et humoristisk uttrykk.

  

Mange brukte former som minnet om nordlyset,  abstrakt og flytende oppe i lufta. Cecilia Bast Sætre hadde noe som også minnet om en blanding av aurora og en larve, kanskje en sommerfugl-larve som sier noe om tid, og var spennende og annerledes. Daiva Januskaites skulptur var skapt av bjørnegress og presentert som en riktig skulptur. En annen virkelig skulptur var fuglen til Mona Hammerø som også sto på sin pidestall.

  

Lykkehjulet til Elisabeth Pålsson hadde en eventyrlig blanding av glitter, lys og sterke farger, og ga oss muligheten til å være delaktig, til å snurre på hjulet.

Nå er første oppgave avsluttet, og stakkars dommere som skal finne ut av dette! NÅ venter vi spent på overraskelsen!

Tekst: Runi Kristoffersen

Foto: Dorte Finstad

Oppdatert 30.09.2015

#veafagskole