English

Ny vår for fontenen på Grønli

Studentene på fagskoleutdanningen Historiske grøntanlegg avdekket fontenen på Grønli. Artikkelen er skrevet for Norske Hjem av Ingeborg Sørheim.

Det er håp for absolutt alt! Et totalvrak av et fontenebasseng på Grønli gård er funnet, gravd ut, dokumentert og restaurert. Fonteneskulpturen er kommet på plass, og så snart vannet skrus på og strålen risler over den lubne lille engelen, er Grønlihagens vakreste smykke gjenoppstått. 

 

Som vi fikk høre i forrige utgave, er Grønli gård en av de mange sommerresidensene som ble anlagt på Jeløya utenfor Moss i årene omkring 1800. Store hager og parkområder var et vesentlig poeng ved lystgårdsanleggene, og på Jeløya har særlig de markante allébeplantningene gitt landskapet et viktig karaktertrekk.

Parkskogen på Grønli er allerede fredet etter naturmangfoldloven, mens hagen er nå under fredning etter kulturminneloven.

Knut Christen og Mariann H. Mamen kjøpte Grønli gård i 1982, og har siden den gang drevet kontinuerlig restaureringsarbeider på gården og den fredede hovedbygningen. Nå står hagen for tur.

Dagens prydhage består av plen med enkelte store, gamle trær som de eneste synlige restene etter den tidligere hagen. Eksotiske sorter som ekte valnøtt er typiske valg for 1800-tallets landskapelige stil. Et kart fra 1904 viser en snodde, irregulære grusganger som understøtter dette. Fotografier fra samme periode viser en godt moden hage med overdådige blomsterarrangementer, - med en fontene som hagens sentrum og smykke. Et rørende lite dikt av stedets gartner, daterer hagen og fontenen til 1840 – årene.

Hagearkeologi

Fontenen var sporløst forsvunnet, og det var usikkert hvor den hadde ligget, så her måtte utgravinger til.  Eierne inngikk et samarbeid med Vea-Statens fagskole, som har studieretningen Historiske grøntanlegg. Studentene fikk bruke anlegget som en hagearkeologisk øvelse, med velsignelse fra kulturvernavdelingen i Østfold fylkeskommune, og under kyndig ledelse.
 

Området nærmest huset ble målt opp og tegnet ned, for på den måten å finne punktet der 1904-kartet hadde plassert fontenen. Der ble spaden stukket i jorden, og ja, - der var det noe! Torva ble fjernet, og like under lå bassenget, en perfekt sirkel på 4 m i diameter, murt i teglstein og fylt til randen av rivningsstein og jord.

Slik er det i hager. Vi tar oss heldigvis ikke bryet og kostnadene og med å fjerne de gamle sporene helt.  I alle eldre anlegg kan vi lese hvordan oppgangstider, hell og lykke er ujevnt og dypt urettferdig fordelt over generasjonene. Under de driftigste periodene er det nye, store prosjekter på gang i hagene, men de legges bare oppå det gamle, eller kommer som tilføyelser eller i ulike former for gjenbruk. Under de mindre driftige periodene skjer det som regel ingen ting annet enn gjengroing og forfall, noe som også gjør det relativt enkelt å finne igjen spor, - bare man vet hva man skal se etter.

På Grønli var typisk nok bassengkanten hugget ned til like under bakkenivå, og bassenget var fylt opp med rivningsmaterialene. Jord var lagt på toppen og det var sådd i gress. Vanligvis kommer disse forenklingene på 1950-tallet, trolig var det tilfelle også her.

Etter avdekking tømte studentene bassenget helt, pusset hver eneste stein og andre funn og la til side, målte opp og tegnet av bassenget, og bygget til slutt løst opp kanten med det antall steiner som var funnet på stedet.  Slik fant de høyden på det opprinnelige bassenget. Deler av sokkelen kunne også pusles sammen, de fant vanntilførsel og avløpet, og de fant at innsiden var pusset med kalkpuss, i ca 1 cm tykkelse. Krona var satt med teglstein på høykant og var også pusset og avrundet.

Restaureringen

Eierne hadde tidligere funnet den gamle fonteneskulpturen på låven. Ikke uvanlig det heller, - heldigvis kaster ikke alle alt. Riktignok var den ganske sprukken og medtatt, og måtte enten erstattes eller restaureres, men den søte lille puttoen i sink var uansett et prektig funn.

Studentene reiste tilbake til Vea og fullførte oppgaven med å skrive rapport over utgravingen, samt en restaureringsplan for fontenen, med tegninger i plan og snitt, forslag til materialer og metode, kostnadsoverslag og framdriftsplan. Iherdige søk på nettet resulterte i en skikkelig bruktfunn; en nøyaktig maken putto fra 1840-årene, fransk av opprinnelse, men på en engelsk auksjonsside. Alt finnes virkelig der ute!

Eieren var på reise mens studentene spavendte hagen hans, men ble så heftig begeistret over funnet at det ganske sporenstreks ble sendt en søknad om midler til restaurering, - som nesten like sporenstreks ble innvilget.

Murermester Øyvind Eikvam har lang erfaring i antikvarisk restaurering, og tok utgangspunkt i den ringmuren som var. Et strekk på to meter hadde sklidd og måtte plukkes helt ned, ellers var resten intakt. I alt er det murt opp fem hele skift, alt med den opprinnelige steinen. Til krona måtte det suppleres noe. Muringen foregikk i november, og for å ha kontroll på vær og temperatur, ble det bygget et lite hus over bassenget. Kalkmørtelen blir sterkere når den tørker sakte, så vintermuring er bra, men kaldere enn fem grader må det ikke bli.

Restaurering av hagen på Grønli er et stort prosjekt som må gå over mange år, - desto viktigere er det med slike milepæler. Hagen har fått et skikkelig løft, og det gir eierne glede og mot til å brette opp ermene på ny og ta nye tak. Kulturminnevernet i Norge trenger slike prosjekter, og slike eiere - ikke minst, som går foran og viser hva som er mulig å få til.

Tekst og foto: Ingeborg Sørheim

 

Et fornøyd arbeidslag, studenter fra Historiske grøntanlegg (Vea 2013). Fra venstre Thomas Haga, tidligere lærer Cecilie Godager, Ingvild Myklebust, landskapsarkitekt og leder for utgravningen Anne Kaurin, Bente Feidje, Live Røkholt, Kjell Anders Lier, Marit Myrstad og Anne Grethe Martinsen.

Fakta:

Dokumentasjon av park og anlegg ved Grønli gård
Rapporten «Dokumentasjon av park og hage ved Grønli gård» er skrevet av Jan Høvo i 2012 i forbindelse med igangsetting av fredning av hagen. Rapporten er brukt som kilde for denne artikkelen og finnes hos fylkeskonservatoren i Østfold: ftp://ftp.ostfoldfk.no/Public/magmur/

Historiske grøntanlegg
Vea – Statens fagskole gir utdannelse for gartnere og anleggsgartnere som jobber i, eller ønsker å jobbe i, historiske grøntanlegg. Studiet er på deltid over to år. Les mer om studiet her: Historiske grøntanlegg 

Norske Hjem
I magasinet Norske Hjem kan du lese om levende hjem med en historie, byggeskikk og arkitektur – alt fra husmannsplasser til herregårder. Ønsker du å lese flere artikler fra Norske Hjem så finner du det her: http://www.magasinet-norskehjem.no/

 

Oppdatert 01.10.2015

#veafagskole