English

Plan- og bygningsloven er pensum på fagskolen

På Norges grønne fagskole – Vea, har vi fokus på å bevisstgjøre og legge til rette for at studentene skal få innsikt i hvordan lover og forskrifter henger sammen, og hvordan de må bruke denne kunnskapen i deres fremtidige arbeidsoppgaver. 

For de studiene som inneholder planlegging og bygging av utomhusområder, er særlig Plan- og bygningsloven sentral. 

Plan- og bygningsloven

Plan og bygningsloven, med tilhørende byggesakforskrift, er to av de lovene og forskriftene som påvirker hverdagen til de som jobber med grønne uterom. Om du planlegger hager og parker eller sette opp støttemurer og trapper i eksempelvis stein og betong, legger lovverket føringer og rammer vi som utøvende i faget må forholde oss til. Å kjenne til og følge lovverket er det som gjerne skiller de seriøse fagfolkene fra de useriøse.

Det er en stor og omfattende lov, som regulerer planlegging og bygging i Norge. Både stat, fylke og kommune blir pålagt ansvar ved plan- og reguleringsarbeid, og utbyggere må forholde seg til søknader og ansvar rundt tiltak. Derfor kan ikke alle paragrafer være detaljerte og beskrivende, til har det har vi Byggesakforskriften.

Byggesakforskriften

Sagt på en enkel måte spesifiserer og utdyper forskrifter det lovverket slår fast. En forskrift har hjemmel i en lov, og er derfor like juridisk bindende. Byggesakforskriften har for eksempel hjemmel i Plan og bygningsloven, og gir en mer utdypende beskrivelse enn hva vi finner i loven.

For oss som planlegger og bygger utendørs kan det for eksempel være følgende:

Vi skal planlegge og sette opp en støttemur som er 1,5m høy, og vi må finne ut om muren vår er søknadspliktig. Dersom den er det, må vi sende en byggesøknad til kommunen der muren skal stå.

 I Plan og bygningsloven står det følgende:

§ 20-5.Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt

e)mindre tiltak utendørs

Altså slår lovverket fast at mindre tiltak utendørs ikke er søknadspliktig, men det er også det eneste denne paragrafen forteller oss. For å finne ut hva som menes med mindre tiltak utendørs, må vi bevege oss over i byggesakforskriften.

I byggesakforskriften finner vi totalt 10 punkter under §4 som omhandler temaet mindre tiltak utendørs.

Eksempelvis punkt 6:

§ 4-1.Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse

6) mindre forstøtningsmur på inntil 1,0 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 1,0 m eller forstøtningsmur på inntil 1,5 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 4,0 m 

Det er altså først når man ser sammenhengen mellom lovverket og forskrift, at vi kan få svar på om vi trenger byggetillatelse for vår støttemur. Som vi ser er det avstanden til nabogrensen som avgjør om vi må søke for å sette den opp.

Konsekvensen av å oppføre en søknadspliktig mur, uten å ha tillatelse, kan være et pålegg om å rive muren for egen regning. Dette er ikke en situasjon man ønsker å komme opp i hverken som hageplanlegger eller anleggsgartner.

Kommuneplanens arealdel.

I tillegg til lovene og forskriftene, må vi også kjenne til det nevnte planverket til stat, fylke og kommune som Plan og bygningsloven slår fast.

I Kapittel 11.Kommuneplan sin §11.1 står det i første ledd:

Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. 

Kommunene i Norge er altså pålagt å utarbeide kommuneplaner med en egen arealplan, hvor det ligge føringer for hva som kan bygges og gjøres av terrenginngrep i ulike områder. 

Et LNF-område (Landbruk, natur og friluft), vil ha begrensinger for hva som kan gjøres på en privattomt. Vi kan derfor være nødt til å søke kommunen om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, selv om selve tiltaket vi ønsker å gjennomføre ikke er søknadspliktig i henhold til Plan og bygningsloven.

Som man forstår, vil det være viktig med kunnskap om lovverket, forskriftene og planverket når det kommer til planlegging og utforming av utomhusanlegg. På fagskolestudiene Anleggsgartnertekniker, Lokal overvannsdisponering, og Grøntanleggsforvalting vil du få kjennskap til det lovverket som er viktig for deg i din yrkesutøvelse. Det er ikke slik at vi skal være jurister, eller at vi skal kunne alle lover og forskrifter på rams. Det som er viktig er å kunne benytte dem som oppslagsverk, vite hva som henger sammen og når vi blir berørt av dem.

Tekst: Magnus Nyheim

Foto: Dorte Finstad

Oppdatert 19.02.2018

#veafagskole