English

Treparken på Vea

Trær er meget viktige støttespillere i mange grøntanlegg. 

I Norge har vi på de fleste steder store skogsområder med trær som gir både skygge og ly, trær i forskjellige alder som gir bosted til mange forskjellige arter, både dyr og planter.

I våre grøntanlegg har trærne kanskje også noen andre roller. Her kan det gå mer på estetikk, opplevelser, romdannelse med mere.

Biodiversitet har blitt litt av et moteord, men jeg mener det er av største betydning for oss som jobber med grønne utemiljøer å ta mangfoldets utfordringer og ressurser med oss når vi planlegger både innkjøp av nytt plantematerial og ved skjøtsel og vedlikehold av eksisterende trær og busker.

Mangfold gir variasjon til besøkeren i form av, bland annet, størrelser, farger, former. Mangfold kan også være med på å støtte det økologiske samspillet i de – til en viss grad - naturlike anlegg vi prøver å skape i parker, hager og mer urbane miljøer.

Parkområdet på Vea

På Vea har vi i løpet av nesten 90 år bygget opp et stort parkområde hvor hovedfokus er på trær. Denne trepark får nye tilskudd hvert år. Vi benytter oss av uteområdet som en viktig del av læringsarenaen på Vea. Her får studenter og elever være med i hele prosessen; fra planting av ungtrær til vedlikehold av gamle ærverdige mastodonter som gir stabilitet og tidsperspektiv til anlegget.

Det er verdifullt å kunne følge trærs utvikling over tid. Hvor vid blir faktisk denne smale søyleform over tid? Hvilke trær er gunstige å ha hvor der er liten plass? Hvilke trær er der mye beskjæringsjobb med?

I år har jeg, i en serie artikler, tenkt å beskrive de trær som skal nyplantes på Vea. Først ut er to typer småbladlind: Tilia cordata Linn® E og Tilia cordata `Greenspire´

Lind

Lind er i dag et av de mest brukte bytrærne. Dette grunner seg troligvis på det faktum at de er meget tilpasningsdyktige til byklima, lang levetid, stor toleranse overfor beskjæring og relativt få skadegjørere og sykdommer.

Småbladlinden er viltvoksende i større delen av Europa men har sin største forekomst i Polen, Vitrussland, Ukraina og v. Russland.. I en studie av Pauleit et al.  (2002) fremgår det at 70% av alle nyplantede trær i Oslo tilhører en enda klon av parklind (Tilia x Europea `Pallida´), Sjöman & Slagsted «Stadsträdslexikon.

Linden trives generelt der det er god markfukt, moldrikt og godt drenert. Lindens blad har også en meget gunstig effekt på molddannelse. Der det vokser lind trives meitemarken!

Tilia cordata Linn® E

Dendrolog og linde ekspert Rune Bengtsson  oppmerksommet år 1998 en smalkronet småbladlind ved en gate i Vellinge i Skåne, Sverige. De hadde vokst der i 30 år men var fortsatt meget smale i kroneformen. Utfra disse trærne ble det senere oppformert planter som fikk navnet Tilia cordata `Linn´. Linn er på svensk et gammelt ord for lind.

`Linn´ har en smal til pyramidalt eggformet krone. Den kan minne om Tilia cordata `Rancho´ som har en mer oval kroneform. `Linn´ har, sammenlignet med `Rancho´ noe mindre tendens til å danne en gjennomgående stamme. Dette kan enkelt justeres ved oppbyggingsbeskjæring, men ifølge Tönnersjö planteskole gir dette også et mer kompakt og småvokst tre. Kloner av dette tre har en smal, pyramidal ungdomsfase med mange tett voksende, opprette skudd.

Bladverket er friskt, lysegrønt. På undersiden er de behåret langs med hovednerven. `Rancho´ mangler denne behåring så dette kan være et godt kjennetegn for å skille dem fra hverandre. Dette tre er lite kravstort men en bør unngå kompakterte jorder hvor der er dårlig drenering og dårlige oksygenforhold i rotsonen.

  • Anses ha stor vindtoleranse.
  • Herdighet: sone 1-4
  • Høyde: 10-12m
  • Bredde. 5-7m

  

  

Foto: plantekatalogen til Tönnersjö plantskola 

Tilia cordata `Greenspire´

`Greenspire ble introdusert av den amerikanska planteskolen Princeton 1961 (R. Bengtsson 2012) Dette tre vokser kraftig også i ungdomsfasen. Den har en sterk tendens til gjennomgående stamme. Greinene har en opprett bueform. Noen har erfart at de kan ha litt svake greinfesten så de egner seg eventuelt ikke i værharde strøk.

Trær av denne sort utvikles raskt til middelstore trær. De får en pyramidal habitus med en bred basis som kan bli 10-12m

Dette er et nøysomt tre som foretrekker godt drenert, humusholdig jord men anses tåle urbane miljøer godt.

Bladene er store; 7-10cm brede og læraktige med mørkt grønn ovanside. Hårtufser i nervvinklene er bare svakt utviklede. Denne kultivaren anses relativt motstandsdyktig mot større angrep av bladlus (Sjöman & Slagstedt 2015) og er i USA og Europa en av de mest brukte kultivarene av lind.

  • Herdighet: sone 1-5
  • Høyde: 15-20m
  • Bredde: 10-12m

 

 

Foto: Bruhn pflanzen

Tekst: Liselott Lindfors

Oppdatert 02.05.2018

#veafagskole