Studietur til Østerrike 

Med stipend fra Erasmus+ har to ansatte fra Norges grønne fagskole – Vea vært i Østerrike, på jakt etter praksisplasser til «Historiske grøntanlegg»

Et par timers togtur vestover fra Wien, ligger Østerrikes beste gartnerskole og Veas partnerskole, Gartnerbauschule Langenlois. www.gartenbauschule.at/de/ausbildung/

Gartnebauschule Langenlois i Langenlois, i Niederösterreich. Skolen ligger i et jordbruksområde, kjent for vindyrking, hovedsakelig Grüner Veltliner. Skolen har et fantastisk parkområde.

Vi, – to av Veas ansatte, Tori Weseth Haugli og Ingeborg Sørheim, besøkte skolen i april, og i tillegg til å bli kjent med skolen og dagliglivet der, fikk vi ha den som base for å besøke to mulige praksissteder for studentene på fagskoleutdanningen Historiske grøntanlegg. Det ene var Arche Noah i Langenlois, Europas største private frøbank. Den andre var Schönbrunn slottshage i Wien, et av Europas mest spektakulære slottsanlegg.

Arche Noah www.arche-noah.at/

«Noas ark», som det blir på norsk, er en stiftelse som har som mål å ta vare på og videreforedle sorter av frukt og grønnsaker som står i fare for å forsvinne gjennom vårt ensidige og industrialiserte landbruk. Stiftelsen drives biodynamisk og ligger i landsbyen Schiltern, noen få kilometer fra Langenlois. Her ligger hovedkontoret og frøbanken med mer enn 6000 sorter, en produksjonsavdeling, visningshage og hagebutikk, dessuten drives det sommerkafé og utstillinger. Frø og andre varer selges også via nettbutikken og på diverse markeder i hele Østerrike.

Vi fikk delta i våronna, som stort sett foregikk manuelt med greip og skyffel, og med stort mannskap, de fleste unge, frivillige, – som jobbet for kost og losji. Deilig kost var det også, – vegetarisk og smakelig, med alt det grønne fra egen hage.

Visningshagen, frøbanken og butikken ligger i en tidligere barokkhage, tilhørende et 1600-tallsslott. Hagen har 30 000 besøkende årlig, så det er viktig at den tar seg godt ut. Vi sådde og satte ut småplanter i sirlige mønstre etter sjefsgartnerens anvisninger. Produksjonshagen, hvor vi også jobbet, lå ved gartnerskolen i Langenlois. Den var mer praktisk lagt opp, med mulighet for å komme til med minitraktor og små maskiner, men også her måtte mye gjøres med håndkraft. Frøproduksjon tar seg ikke så godt ut, det ser uryddig og forvokst ut, og passer dårlig i en visningshage. Hva som ble produsert var avhengig av bestillingene fra frøbanken; hvilke frø som til enhver tid trengte å fornyes, eller hvilke frø man ønsket å teste ut. I frøbanken ble vi satt til å sortere ut frø av dårlig kvalitet, og til arkivering av frø.

Arche Noah var svært positive til å ta imot praksisstudenter fra fagskoleutdanningen Historiske grøntanlegg, og for oss vil det være spesielt interessant å delta i høstingen, samt å se på oppbyggingen av frøbanken og driften av denne.

På Arche Noah var de godt i gang med våronna. Her fra visningshagen i Schiltern, opprinnelig en 1600-tallsbarokkhage.

Parkene i Wien

I Wien besøkte vi tre av de mest kjente historiske parkene. Vi fikk treffe de respektive parksjefene og høre om daglig drift og skjøtsel, og om planlagte og gjennomførte restaureringsprosjekter.

Augarten

Augarten i Leopoldstadt inneholder byens eldste barokkpark. Den ble massivt bombet under annen verdenskrig, – og vi skjønner hvorfor, når vi ser de to monumentale tyske kanontårnene som dominerer parken i dag. Flere av allétrærne av kastanje, ask og lønn, har nylig vært igjennom kraftige tilbakeskjæringer etter å ha vært forsømt i flere tiår, og de imponerende lange og snorrette alleene har dermed fått tilbake sitt barokke uttrykk. I dag fungerer parken som en bydelspark og en skikkelig brukspark, – særlig for de som liker å løpe.

Parksjefen holder opp kopier av 1700-tallsstikk, som viser hvordan de opprinnelige alleene har sett ut. Augarten ble sterkt ødelagt under annen verdenskrig. Bombemålet var disse tyske kanontårnene som ble bygget i parken, og som står den dag i dag, og trolig til evig tid, med sine 3,5 m tykke betongvegger.

Volksgarten

Volksgarten fra 1820 er en av de mest besøkte byparkene. Den ligger i sentrum, forbundet med slottsparken Burggarten, og blir dermed automatisk et turistmål som krever et høyt skjøtselsnivå. En avdeling inneholder et ny-formalt og jugendpreget fontenemonument i marmor, over den voldsomt populære og myteomspunne keiserinne Elisabeth av Bayern, kalt Sisi. – En Diana for sin tid.

Fontenemonumentet over keiserinne Elisabeth. «Sisi», var gift med keiser Frans Josef av Østerrike-Ungarn og tidens kanskje største sosietetsstjerne, før hun ble myrdet i 1898. En rekke bøker og filmer er bygget over hennes liv.

Slosspark Schönbrunn www.schoenbrunn.at/en/

I Wien, som så mange andre steder, var det et mål å komme på høyde med Versailles, – alle barokkhagers mor og store forbilde. Kanskje er Scönbrunn det stedet hvor man lyktes best. Det er like storslått, men allikevel noe helt eget. Parken og slottet er utviklet over mer enn tre århundrer, og hadde sin storhetstid som Habsburgernes sommerresidens. For oss var det særlig interessant å se på beskjæring i dette anlegget, som har kilometer på kilometer med skarpt skårne aller og hekker, og en mer enn trehundre år gammel ubrutt beskjæringstradisjon. Fremdeles brukes samme type stillaser for å nå opp i kronene, som ble brukt på 1700-tallet, riktignok trukket av traktor i dag, – ikke av hest. Og parksjefen var gledelig positiv til å ta imot praksisstudenter fra Historiske grøntanlegg!

Schönbrunns «giardino segreto», «små» private parterrehager, på hver side av slottet, avskjermet av en pergola, med presist skårne broderiparterrer av gresstorv, grus, buksbom. Her også med blomster.

Schönbrunn har en 300 år gammel ubrutt beskjæringstradisjon. Til høyre stillaset som blir brukt på de høyeste trærne, – samme modell som vi finner i illustrerte gartnerhåndbøker fra 1700-tallet.

Vi skylder en stor takk til alle som satte av tid til å møte oss på denne studieturen, i særdeleshet til vår partnerskole i Langenlois, med vår eminente vert og guide, dipl. ing. Andreas Kovac, for all hjelp og tilrettelegging. Vi kunne ikke hatt bedre vertskap.

Takk, takk!

28.01.17. Tori Haugli og Ingeborg Sørheim