- Navn: Hans-Arvid Grødeland
- Bakgrunn: Generell studiekompetanse
- Jobber med: Driftskoordinator hos Jærmuseet, som er en svært variert jobb. Enkelt sagt har jeg både drifts- og publikumsansvar på tre av våre små kulturhistoriske anlegg.
- Student på: Historisk skjøtsel av vegetasjon og håper på å ta flere moduler til høsten.
Hvordan opplever du at studiet «Historisk skjøtsel av vegetasjon» er relevant for jobben din på Jærmuseet?
Jærmuseet har lenge vært flinke til å ta vare på bygningene og utstillingene inni dem, med fokus på bevaring og autentisitet. Derimot har vi ikke klart å ivareta det samme perspektivet på områdene rundt bygningene. Når vi nå er i gang med å inkludere hager og kulturlandskap i denne tankegangen, merket vi raskt at vi trenger økt kompetanse. Gjennom studiet får jeg kunnskap om hvordan vegetasjon kan skjøttes på en historisk korrekt måte, slik at både bygninger og omgivelser framstår helhetlige og autentiske.
Hva var motivasjonen din for å ta dette studiet, og hva føler du at du får igjen for det faglig og personlig?
Motivasjonen min for å ta studiet var først og fremst kunnskap. Jeg har ikke gartnerutdanning, og når jeg stod og luket i staudebedet følte jeg iblant at jeg ikke helt visste hva jeg holdt på med. Jeg savnet noen å spørre til råds og ønsket å bygge opp et tryggere faglig grunnlag. Læringskurven har vært bratt, men jeg har lært mye underveis.
Kan du gi et eksempel på kunnskap eller metoder fra studiet som du har tatt i bruk i praksis på Jærmuseet?
Tidligere har vi hatt pelargonia stående i vinduene i et av de gamle Jærhusene. Etter sesongen har vi kastet eller gitt bort plantene og kjøpt nye året etter. Nå har jeg i stedet klippet ned plantene og satt dem til side for å se om vi kan bruke de samme neste år. Samtidig har jeg tatt stiklinger av avklippet for å prøve å få fram nye planter. Dette er ikke bare mer historisk korrekt, men også billigere, mer miljøvennlig og mye gøyere.
Hvordan fungerer kombinasjonen av teori og praksis i studiet – hva har vært mest nyttig for deg?
Kombinasjonen av teori og praksis er det som gjør studiet nyttig. Teorien fester seg bedre når man får prøve den ut i praksis.
Hvordan opplever du studieformen med nettbasert undervisning, fysiske samlinger og studieturer?
Siden jeg bor langt unna studiestedet, var det helt avgjørende for meg at en del av undervisningen er nettbasert. De fysiske samlingene hadde ofte fokus på praktisk arbeid. Studieturene gir mulighet til å se grøntanlegg med lang erfaring i historisk skjøtsel. så alt i alt synes jeg det er en fin kombinasjon.
Hva tenker du om betydningen av historisk skjøtsel i dagens forvaltning av grøntanlegg, og hvordan ser du for deg å bruke kompetansen fremover?
Folk kommer til museum for å oppleve hvordan livet var før, og da må også uteområdene formidle den historien. Det handler ikke bare om bygninger og utstillinger, men om helheten – hvordan hage, gress og eng så ut og ble brukt. Selv om vi ikke har ressurser til å slå alt gresset med ljå, kan vi likevel finne metoder som gir et autentisk uttrykk.
Hvordan ser du for deg at denne kompetansen kan bidra til å utvikle Jærmuseet videre?
Som nevnt tidligere ønsker vi et mer historisk uttrykk på området rundt de historiske bygningene våre. Samtidig har vi ikke ressurser til å skjøtte alt på tradisjonelt vis. For eksempel kan vi ikke slå alt gress og utmark med ljå, men jeg håper vi kan få til å gjøre det historisk på enkelte steder. På andre områder kan vi gjerne skjøtte det på en måte som gir et historisk uttrykk, selv om vi tar i bruk moderne redskaper.
Tekst: Grethe Bøhn Busterud og Hans-Arvid Grødeland
Her kan du lese om studietilbudene som tilbys høsten 2026:
Studentene på fagskoleutdanningen «Historisk skjøtsel» er samlet på Fossesholm herregård sammen med faglærer Kjell Anders Lier og andre fagpersoner til en praktisk studiesamling. Alle foto: Grethe Bøhn Busterud
