Rørleggerfaget har eksistert i en eller annen form i tusener av år. De første rørene som er oppdaget ble lagt 2700 år f.Kr. I Norge ble de første vannrørene laget av tre på 1600-tallet, før vi etter hvert gikk over til støpejern rundt 1860. Utviklingen har vært massiv siden da, og vi oppdager stadig nye utfordringer som må løses i takt med klimaendringene.

– I dag gjelder kanskje de største utfordringene hvordan vi skal bli kvitt overvann og hvordan vi skal ta vare på det dyrebare, rene, drikkevannet, sier fagsjef Martin Andersen i Rørentreprenørene Norge.

Det er på tide å skape historie igjen. Å bruke alt vann på en bærekraftig og sirkulær måte.

Unik kompetanse innen overvannsproblematikk

– Fagskoleutdanningen Sirkulær disponering av vann – vann som ressurs ved Norges grønne fagskole – Vea, er det eneste studiet i landet som handler om hvordan vannressursene kan gjenbrukes, og dermed nyttiggjøres i stedet for å forårsake oversvømmelser og overbelastning i avløpssystemet, sier Andersen.

Ved å ta denne utdanningen sikrer du deg selv og din bedrift en unik posisjon i markedet ved å kunne påta deg ansvaret for overvannsproblematikken.

Store kommunale problemer

– Kommunene møter i dag store utfordringer fordi renseanleggene ikke har kapasitet til de store vannmengdene som kommer inn. Mye av vannet som kommer til renseanlegget er allerede rent vann. Utfordringen her er at det er store lekkasjer på vannrør og avløpsrør som gjør at nettet fyller seg opp unødvendig av grunnvann, nedbør og lekkasjevann, sier Andersen.

Bare i Oslo er det i 2018 registrert lekkasjer på cirka 35% av nettet. I Norge ligger vi på gjennomsnittlig på cirka 30% lekkasjevann.

Oppgraderingsbehov på 1450 milliarder kroner

Rådgivende Ingeniørers Forbunds (RIF) State of the Nation-rapport avdekker et vedlikeholds- og oppgraderingsbehov i norske kommuner og fylker på 1450 milliarder. Vi allerede med 390 milliarder i vedlikeholdsetterslep. Dette gjelder primært på alle vedlikeholds- og oppgraderingsbehov.

I Norge er det i alt 48.000 kilometer med vannrør, og mye av dette ble lagt i bakken langt tilbake i forrige århundre. Av dette ble hele 1.535 kilometer med rør som frakter drikkevann, ble lagt i bakken før 2. verdenskrig. 776 kilometer av kloakknettet er like gammelt.

Dette betyr at vi har cirka 10 m hovedledning i vannettet pr. person (Private stikkledninger kommer i tillegg).

– Konsekvensen er enorme mengder med drikkevann som går tapt, mens kloakklekkasjer kan true drikkevannskvaliteten. Se bare til Askøy i 2019 der rundt 10 000 til 15 000 innbyggere ble berørt og over 2 000 ble syke. Grunnet befolkningsveksten og fortetting ser vi på en potensiell uheldig utvikling av rør som ligger i grunn, sier Andersen.

Hva skal vi gjøre?

EU har satt i gang ett internasjonalt prosjekt innen sirkulær disponering av spillvann og overvann gjennom det internasjonale prosjektet der de legger fokus på å:

• Øke de aktuelle bransjenes forståelse for betydningen av tverrfaglig samarbeid rundt vanndisponeringstiltak og dermed sikre funksjon og kvalitet i tiltakene.
• Øke kompetansen i bransjene rundt sirkulær vanndisponering og gjennom det bidra til FNs bærekraftmål 6; Halvere andelen ubehandlet spillvann og øke andelen gjenvinning og trygg ombruk av vann samt bedre utnyttelsen av vann i alle sektorer.
• Øke bransjens konkurransefortrinn gjennom bevissthet og kompetanse på sirkulær vanndisponering og hvordan bedriften utnytter markedsstrategiske argumenter for dette.

Hva kan du gjøre?

Ved å søke studieplass ved Norges grønne fagskole – Vea har du en unik mulighet til å øke din kompetanse og bevissthet rundt fornybarhet og sirkulær disponering av vann i egen bransje. Mange kommuner har allerede satt strenge krav for å kunne jobbe med prosjektering og utførelse av utvendig ledningsnett. Det holder ikke lenger å bare være rørlegger.

• Her kan du lese om fagskoleutdanningen Sirkulærdisponering av vann – vann som ressurs
• Du søker opptak gjennom Samordna opptak
• Søknadsfrist 15.april 2021

Her kan du lese om Norges tilstand 2019, Vannforsyning- og avløpsanlegg