Og jeg …. jeg er en bitte liten flygende løvetann som blir tatt av kunnskapens blåst og vandrer sammen med studentene på «Botanisk design og ledelse» på besøk hos forskjellige dyktige blomsterartister i Danmark. De kaller dette studietur, men jeg kaller det utfordring og utvikling av meg selv.
København er en by som er vanskelig å beskrive. Om den var lukt, skulle den være våt jord ved daggryet, men om den var farge skulle den være grå.
Byens støyende stemning fikk meg fort til å bli kjent med de innerste sidene av min egen selv. Gjennom en tåkete reise av forskjellige typer stil og kunst i byens gater, fikk jeg en rekke filosofiske spørsmål.
Hvem er jeg? Hvordan utviklet jeg min egen stil? Kan jeg kalle stilen min «egen», eller adopterte jeg den ubevist?
Mens jeg havnet i alle disse spørsmålene som ble reist fra denne forførere by, blikket mitt fanget og samtidig ble fanget av en liten butikk i Ny Adelgate 12.
En liten grå butikk i stein som var vertskap for Tages kreativitet siden 1987. Jeg tok en dyp pust og åpnet bestemt døra. For en unik verden … Hele galleriet var fylt av vakre stilleben, med blomster, planter, dryppende fontener, små oaser, levende lys. Mange detaljer i rustent jern, installasjoner, bøker, sang av burfugler og klassisk musikk. Jeg sto i midten av butikken og lot som jeg fikk smake på en god mørk rødvin med mange bunner. Jeg lukket øyene og reiste fra bunnen til lyden, til bunnen til lukten, og endte på en mystisk og eksotisk atmosfære preget av renessansen.
Innen et lite øyeblikk fikk jeg svar på alle disse spørsmålene som København reiste for en stund siden. Nå kunne jeg se klart hva kunst er, kunst er en elskerinne … En elskerinne som ingen kan få helt for seg selv, en elskerinne som noen ganger er rolig og snill og andre ganger den slår som havets bølger slår rasende på stranden. Kunsten går fra menneske til menneske naken, uten skam, og gir dem en dans. En dans som andre ganger varer i årevis og andre ganger varer bare et sekund, men tiden har ikke noe å si her, forfra denne dansen blir født ideer som skaper stil og moter som blir udødelige i tiden.
Tage sin dans med kunsten var unik … preget av den harmoniske balansen renessansen hadde. Jeg fulgte dem med blikket mitt mens de danset, uten at jeg kunne puste. Deres dans var fullt av livets patos, av dødens tristhet og vårens gjenfødelse.
Paret danset til de endte i en grå dempende farge som minnet meg at Tage var klar å si adjø til alle oss som fulgte med mens hans danset med kunsten sin. Musikken stopper, lysene slår seg av, jeg ser ikke på paret lenger, danser de fremdeles? Det vet jeg ikke, ingen vet, men jeg vet at jeg ble preget av Tage sine ideer og stil.
Jeg er utrolig takknemlig for denne uforglemmelige studieturen med Botanisk design og ledelse ved Norges grønne fagskole – Vea.
Tekst og foto: Eleni Ellingsen
