Prosjektledelse – viktig kompetanse for anleggsbransjen 

Faglærer Odd Hugo Gauslaa deler sine erfaringer og refleksjoner fra det nye studietilbudet «Ledelse i maskinentreprenørfaget» for anleggsbransjen.

Ledelse i maskinentreprenørfaget

Jeg er så heldig og stolt over å undervise på den nye NOKUT- godkjente fagskoleutdanningen «Ledelse i maskinentreprenørfaget». Dette er resultatet av et nylig inngått samarbeid mellom Maskinentreprenørenes forbund (MEF) og Norges grønne fagskole – Vea (Vea). Studiet består av tre moduler:

  • Anleggsledelse (30 studiepoeng)
  • Prosjektledelse (30 studiepoeng)
  • Bedriftsledelse (30 studiepoeng)

Naturlig progresjon er å gjennomføre modulene i denne rekkefølgen: Anleggsledelse, Prosjektledelse og til slutt Bedriftsledelse.

Prosjektledelse

Jeg underviser og er fagansvarlig for modulen «Prosjektledelse» og har akkurat gjennomført den andre av totalt seks samlinger. Det er 15 topp motiverte studenter fra Alta i nord til Stavanger i sør. De kommer fra både små og større anleggsmaskinbedrifter, og representerer en samlet omsetning på ca. 1 milliard kroner!

Maskinentreprenørenes forbund (MEF)

MEF s medlemsbedrifter har totalt en samlet omsetning på over 90 milliarder kroner og er med dette en av Norges største fastlandsbransjer. Markedet i 2021 preges av økende aktivitet og de totale anleggsinvesteringene i Norge anslås til å utgjøre om lag 101 milliarder kroner i 2021. Dette er en vekst på i overkant 19 prosent mer enn i 2020. Arbeidsområdene som utgjør hoveddelen av omsetningen er grunnarbeid, deretter vann- og avløpsanlegg, så drift og vedlikehold av vei. Andre nisjetjenester kan være betongarbeid, gruvearbeid, fundamentering og rassikring mv.

Mer enn halvparten henter sin omsetning som hoved- eller underentreprenør i privatmarkedet. En fjerdedel har sitt hovedmarked som hoved- eller underentreprenør fra offentlige prosjekter. Den siste fjerdedelen har sitt viktigste marked jevnt fordelt mellom offentlige prosjekter og privatmarkedet. Majoriteten av bedriftene er småbedrifter (0-19 ansatte). (Kilde: MEF / Prognosesenteret)

Prosjektbasert omsetning

Anleggsbransjens omsetning er i det store og det hele prosjektbasert. Hvordan prosjektene løses på en effektiv måte, som igjen danner grunnlaget for bedriftenes lønnsomhet, er da helt avgjørende. Når vi også vet at resultat etter skatt i snitt ofte ikke utgjør mer enn 3-4 %, er det enkelt å forstå at dette er forbundet med høy risiko med mange usikkerhetsmomenter og da er det svært viktig å ha en effektiv og god prosjektledelse. Faget prosjektledelse er sannsynligvis ett av de viktigste ledelsesverktøyene i anleggsbransjen. Det er derfor svært motiverende å være med på å bidra til økt lønnsomhet i bedriftene. Om studentene kan ha ambisjoner om å bidra til å doble sin bedrifts bunnlinje fra for eksempel 3-4% til 6 -7%, er det store tall vi snakker om, basert på at klassen representerer ca.1 milliard i omsetning.

Færre småprosjekter i bransjen

Et element som kommer frem i MEF s prognoser er såkalte småprosjekter, det vil si prosjekter med antatt prosjektverdi fra 0-30 millioner kroner vil bli færre. Det samme gjelder for prosjekter med antatt prosjektverdi 30-50 millioner kroner. For prosjekter med antatt prosjektverdi over 50 millioner kroner er prognosen positiv. Svært mange små og mellomstore bedrifter i anleggsbransjen jobber med prosjekter med antatt verdi under 50 millioner. Med andre ord er markedsutviklingen i utakt med bedriftenes størrelse. Det er da naturlig å tenke seg en påstand om at det kan gå mot en strukturendring i bransjen, mot større enheter/bedrifter som er bedre tilpasset markedet og de krav som stilles. Jeg antar at dette er en diskusjon som eierne og styrene har på sin agenda og som diskuteres løpende.

Lønnsomme prosjekter

Målet er å fylle opp ordreinngangen med kun lønnsomme prosjekter der også MEF sitt verktøy for kvalitetsstyring og HMS er integrert som en del av prosjektstyringen. Allerede nå etter 2 samlinger, ser vi sammen med studentene, et stort potensial for forbedringer. Bedre prosjektplanlegging og styring er det som gjennomgående går igjen.

Kunnskap fører til forbedring

Eksempler på forbedringsområder er å ha bedre kunnskap om der det hele starter, det vil si ordreinngangen:

  • Hvilke konsekvenser et anbud har for bedriftens økonomi
  • Hvilke faktorer påvirker anbudsprisen
  • Hvilken kompetanse er viktig å ha, når en regner anbud

Å vinne riktige anbud er grunnlaget for vår lønnsomhet

Skal en i det hele tatt bruke tid og store ressurser på å regne på anbud, der sannsynligheten for at en får det, er liten? Husk at det suger kapasitet og kostnader å bruke tiden på å kalkulere på «feil» anbud, og det er det at vi vinner riktige anbud som er grunnlaget for vår lønnsomhet. Det er viktig å skape forståelse for sammenhengen og at det er summen av alle kalkyler som gir omsetning. Vi ønsker og har som mål, alltid å forbedre lønnsomheten. Da må vi også ha en strategi for hvilke markeder og anbud vi regner på. I min verden handler strategi om å bruke tiden på de riktige tingene, i dette tilfelle riktige anbud / kunder, mens taktikk handler om å gjøre tingene riktig i dette tilfelle å kalkulere riktig.  Vi kan ikke være gode på alt og da er det sannsynligvis riktig å velge bort noe.

Prosjektplanlegging

Sett at vi vinner de riktige anbudene med riktige priser. Da er det gjerne god planlegging av prosjektet som sikrer at prosjektet blir så lønnsomt som vi la til grunn i kalkylene. Det starter gjerne med prosjektgranskning, det vi si å vurdere om prosjektmaterialet er utfyllende, og eventuelt innhente opplysninger som mangler. Det kan være å vurdere beliggenhet, adkomst og kommunikasjon, vurdere terreng og grunnforhold, samt materialleveranser og tilgang på ressurser. Det handler også i stor grad om å ta i bruk det beste som finnes av planleggingsteknikker og at studentene får kunnskap om typer planer og hensikten med dem. Videre ulike arbeidsmetoder som påvirker fremdrift, samt virkeområder og kapasitet på maskiner og utstyr. Det handler om forståelsen av at det er dyrt å ikke utnytte investeringene og kapasitetene fullt ut og i så stor grad som mulig.

Ressursplanlegging

Ressursplanlegging og forståelsen av ressursoptimalisering av de viktigste ressursene som mannskap, maskiner og materialer er vesentlig. Det er for kostbart å la noe gå på «tomgang» og det krever god planlegging. I fremtiden er det sannsynligvis kun de som er gode på dette som vil overleve i konkurransen.

Håndtering av kontrakter

God kontrakthåndtering og herunder innkjøp bruker vi også mye tid på. Tenk bare på hvor mange ulike kontrakter som inngås daglig i ulike sammenhenger og hvilken betydning og potensiale det har for økt lønnsomhet i bedriften: arbeidskontrakter, underleverandøravtaler, samarbeidskontrakter, anbudskontrakter, kjøpskontrakter og lignende. Sannsynligvis utgjør det som er kontraktbasert mer enn 60 -70 prosent av verdiskapningen i en anleggsbedrift, og da forstår vi hvor viktig det er både å ha fokus på dette, organisere det på en best mulig måte, samt å kjenne til det juridiske, og ikke minst å være god til å forhandle. Kvalitetsstyring av prosjektene og hvordan vi benytter for eksempel KSMEF i prosjektene, er også viktig med søkelys på kontinuerlige forbedringer.

Lære av hverandre

De gode diskusjonene i klassen og at vi lærer av hverandre i forhold til beste praksis, er viktig. En ting som er sikkert med at kontraktsverdiene blir større og større, er det at kravene til formelle systemer også øker. Det er noe vi må forholde oss til og det er alt dette som vil skille vinnerne fra taperne fremover. Jeg er stolt over å kunne bidra med spesielt min internasjonale og industrielle erfaring i økt kompetanse i dette kontinuerlige forbedringsarbeidet.

Jeg gleder meg til videre samarbeid med mine studenter i de kommende samlingene i prosjektledelse.

Fra tidligere selv å alltid ha «jaget» optimalisering av bunnlinje, kan jeg nå bistå studenter i å «jage» bunnlinje, men også selvfølgelig parallelt å ivareta helheten i forhold til klima og miljø og at alt skal ivareta og bidra til sosial rettferd i bransjen.

 

Odd Hugo Gauslaa, 23.11.2021

Vil du vite mer om fagskoleutdanningen? Her kan du lese om «Ledelse i maskinentreprenørfaget»

Kontakt oss

Prosjektledelse _ Vea
Anne Hagen Bakken (avd.leder), Odd Hugo Gauslaa og Jørgen Aamot Caspersen (Faglærere) ved oppstarten av fagskoleutdanningen "Ledelse i maskinentreprenørfaget". Foto: Grethe Bøhn Busterud
Grethe Bøhn Busterud