Overvann!
«- Sammen skal vi utvikle et klimarobust samfunn, som både gjør oss bedre rustet i møte med klimaendringene og som skaper lokalsamfunn hvor det er godt å leve. Naturen er en nøkkel for å dempe effektene av klimaendringene. Regjeringen satser videre på naturbaserte løsninger for klimatilpasning som for eksempel grønne tak, åpne vannveier og flere trær i byer og tettsteder.»
Dette sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide da han fredag 16. juni la frem stortingsmeldingen: Stortingsmeldingen «Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn».
Da en journalist etter fremleggingen hans spurte Espen Barth Eide hva som er klimautfordring nummer en, svarte ministeren: Overvann!
Utallige muligheter – ett krav
De siste tre dagene før talen hans var 21 kursdeltakere ivrig opptatt av med å lære hvordan de kan bygge regnbed som virker. Kurset ble arrangert av, og gjennomført på, Norges grønne fagskole – Vea.
Det finnes et utall naturlige og naturbaserte overvannstiltak, som kan benyttes til å fjerne overvann samtidig som naturen styrkes. Dette er alt fra naturlige bekkeløp, gjenåpnede elver og store trær, til grøfter, grønne tak og vegger, samt oversvømmingsareal. Det mest benyttede tiltaket per nå er regnbed. Den ene grunnleggende fellesfaktoren for alle løsningene er at de må virke.
Kunnskap er nøkkelen
Undersøkelser viser at det langt fra er en selvfølge at regnbed fungerer etter hensikten. I et FoU-arbeid, i regi av Asplan Viak, ble totalt 28 anlegg med regnbed i og omkring Oslo besøkt. Resultatene ble delt i rapporten «Urbane regnbed», publisert i mai 2021. I den står det innledningsvis: «Vi ser at i første generasjon med regnbed, finnes det barnesykdommer vi kan lære av og luke bort. Mange regnbed mottar ikke overvann som planlagt eller vegetasjonen forfaller i møte med urbane påvirkninger som tråkk, søppel og forurensningsstoffer.»
Og videre: « … ser vi at det er behov for økt kunnskap i alle ledd, fra byggherre til prosjekterende, utførende og driftspersonell.»
Mer komplekst enn rør
Nettopp økt kunnskap tok Vea ansvar for da skolen, for første gang, inviterte til kurs i noe så konkret som å etablere regnbed som virker. Kurset besto i en bred blanding av forelesninger, teoretisk gruppearbeid og praktiske økter.
I Asplan Viaks rapport beskrevet ovenfor er regnbed definert som «En beplantet forsenkning i terrenget der vann lagres på overflaten og infiltrerer til grunnen eller overvannsnettet». Definisjonen er hentet fra Oslo kommunes faktaark om regnbed, utarbeidet av Bent Braskerud og Kim Haukeland Paus (2016).
Definisjonen er enkel og forståelig, men forutsetningene for at regnbed skal fungere og fungere over tid, er mange og komplekse. Det handler blant annet om dimensjonering, jordens infiltrasjonsevne, avstand til grunnvannet, vekstmasser, lys- og skyggeforhold, valg av vegetasjon, tørkeutfordringer og frostproblematikk, samt drift og vedlikehold inn i evigheten. Det var enklere den gangen overvannet ble ledet vekk via rør i bakken. Til gjengjeld er regnbed som virker mer bærekraftig.
Bred bakgrunnskunnskap
Kursholdere disse varme junidagene var Magnus Nyheim, faglærer på Vea, og Bent Braskerud fra Oslo kommune. I Norge er Bent Braskerud en nestor i regnbed-sammenheng.
Kurset startet så å si nederst med bolken: Kjenn din tomt, med grunnvann – viktigheten av nivå i forhold til infiltrasjonsmuligheter og hvordan dette kan undersøkes, infiltrasjonsmåling og gjennomgang av jordtyper med stedegnes massers betydning. Sentrale tema i etableringen av regnbed er plassering og hensyn til vannmengde, lys og topografi. Dette har blant annet konsekvenser for driften og vedlikeholdet i etterkant.
Norges grønne fagskole – Vea har undervist i Lokal overvannsdisponering (LOD) og gjennomfører til høsten for tredje gang fagskolestudiet: Sirkulærdisponering av vann – vann som ressurs. Skolen har også regnbed i eget uteareal, men selv ikke her har det fungert helt etter hensikten …
Et stort ansvar
Blant kursdeltakerne var anleggsgartner Erik Moen, ansatt i Statsbygg. Han arbeider som kontraktsforvalter for grønn skjøtsel, hovedsakelig for uteanlegg i Oslo-området, ved behov også i området øst.
Statsbygg har ambisiøse mål for klima og miljø, sosiale forhold, styring og økonomi. Det gjør virksomheten til en pådriver for en grønn og ansvarlig byggenæring, som bruker ressursene sine effektivt.
– Vi inngår og følger opp avtaler, sender ut utlysninger og arbeider med et bredt spekter innen grøntområdet. I Statsbygg i Oslo følger vi opp alt fra Statsministerboligen og striglede parker, til enger og skog. Vi er en bedrift som allerede har regnbed. Dette blir også viktig for oss fremover, beskriver Moen fra sitt arbeid.
Han har arbeidet i grøntsektoren i 20 år og er både i jobb-sammenheng og privat opptatt av naturen.
– Hvorfor valgte du å ta dette kurset?
– Fordi vi må holde oss oppdatert og lære alt vi klarer innen disse tidsriktige løsningene. Jeg er allerede i gang jeg, med å se på mulighetene for å frakoble taknedløp. Jeg ser også på hva vi ellers kan gjøre av enkle tiltak, nå i starten, svarer Moen få dager etter gjennomført kurs.
Vann og mangfold
– Når vi bygger nye anlegg tar vi alltid med oss disse moderne løsningene for å ta vare på overvannet. Jeg har også ansvar for biologisk mangfold når vi bygger, som dette inngår som en del av. De siste årene er et mål ved skjøtsel og endring at vi som et minimum skal ivareta eller øke det biologiske mangfoldet. Det klarer vi, beskriver kursdeltakeren.
– Men dere har regnbed allerede. Hvorfor tok du da kurset?
– Når prosjektavdelingen til Statsbygg har gjort ferdig et stort prosjekt og vi tar over driften, er det vårt ansvar å vedlikeholde og følge opp anlegget best mulig. Da må vi som byggherre ha kjennskap til det som er etablert, bakgrunnen for det og hensyn til driften. For å ha siste oppdatert kunnskap er det veldig riktig å ha et slikt kurs. Vi har også et oppfølgingsansvar på vegne av Staten. For å vite at ting blir gjort på en forsvarlig og riktig måte, er alt av påfyll viktig.
Nytt og spennende
– Nå, en uke etter kurset, hva synes du om innholdet og utbyttet?
– Dette syntes jeg var veldig bra. Begge lærerne var engasjerte og flinke. Det er vesentlig for å kunne lære fra seg kunnskap, og de traff mange. Det så jeg, for det var mange hender i været og engasjerte folk. Vi var også en fin gjeng kursdeltakere, med lik interesse, mange med interessante bakgrunner og erfaringer. Da blir det god flyt i praten.
– Fra et kurs med så mye innhold, er det noe du spesielt vil trekke frem?
– Nja … hva kan nå det være? Jo! Vi lærte å regne ut mengder vann som infiltreres på ulike arealer. Der fikk vi en lang formel som brukes når nedbør skal disponeres på en større eiendom, med tak, grusdekke, plen og andre flater. Verdiene for infiltrasjon på de ulike arealene legges inn i formelen. Det er en av de viktige faktorene når en skal etablere et regnbed, for å kunne dimensjonere regnbedet riktig. For meg var dette nytt og spennende. Regnbed kan jo være alt fra søkk i plenen til bed som oppfattes som kjempeflotte staudebed, og som andre vil kalle prydbed. Oppdemmede parkarealer kan også fungere som regnbed. Det er virkelig så mye vi kan gjøre i fellesskap, for å forsinke vannet!
Masse potensiale
– Hvordan vil du ta i bruk kunnskapen fra kurset i jobben din?
– Innen disse nye løsningene er det så mange muligheter. Vi kommer til å bruke naturbaserte løsninger, som regnbed, på våre eiendommer der det lar seg gjøre. Jeg gleder meg virkelig til å følge opp dette fremover. Det er ekstra gøy når vi ved små tiltak kan oppnå store gevinster for biologi og innsekter, og for mennesker. Å benytte nedbør i sirkulærdisponering kan nok også spare penger. Ved å bruke eget regnvann, fremfor å kjøpe vann og benytte drikkevann unødig, kan vi også vanne grøntanleggene når kommunene ilegger vanningsstopp. Grøntanlegg må ha vann. Med disse nye løsningene er det mange parkanlegg som i fremtiden kan ha en bedre vann-økonomi, beskriver Erik Moen, som er anleggsgartner i Statsbygg.
Erfaringsutveksling
Innehaveren av Rikstad grøntanlegg, grøntanleggsforvalter Hege Rikstad, er utdannet ved Vea. Ved skolen har hun i tillegg studert grøntanleggslære med LOD. I vår søkte Rikstad om opptak til deltidsstudiet «Sirkulærdisponering av vann – vann som ressurs», som starter på Vea til høsten. Likevel var også hun å finne blant kursdeltakerne på regnbed-kurset i juni.
– Hvorfor valgte du å delta på kurset?
– For å få med meg kunnskap fra dyktige kursholdere, og for å treffe flere som er opptatt av det samme. Det gir en viktig erfaringsutveksling.
Grøntanleggsforvalteren var med på å bygge regnbed i firmaet hvor hun arbeidet før.
– Du har studert på Vea og hadde sikkert høye forventninger. Hvordan opplevde du kurset?
– Det var bra! Begge kursholderne er veldig engasjerte og opptatt av å dele kunnskap og informasjon. Bent Braskerud hadde også mange gode bilder. Når alle som melder seg på et slikt kurs er interessert i innholdet, blir det også mange engasjerte deltakere som deler på innspill, inspirerer og hjelper hverandre, svarer Rikstad.
Vann som problemløser
I Tønsberg, hvor hun bor og jobber, rehabiliteres vann- og avløpsnettet i sentrum. Rikstad forteller at innbyggerne der har fått varsel om at de etter rehabiliteringen ikke har tillatelse til å koble taknedløp til VA-nettet uten godkjent dispensasjonssøknad.
– Jeg arbeider med privathager og hageplanlegging. Da er det vesentlig at jeg kan bidra med løsninger som utbedrer problemer i hagen og også bidrar til å løfte hagen, når det kommer slike pålegg.
– Ser du på dette med regnbed og LOD som et potensielt marked?
– Dette er absolutt et marked for meg! Det er mange som synes at overvannshåndtering er utfordrende og avansert, og at kommunen er vanskelig. Men du kan lage mange fine løsninger med overvann og bruke vannet som en ressurs. Hvis folk klarer å se på mulighetene fremfor problemene, blir det bra! Og bare se på den tørken vi står i nettopp nå. Tørre perioder kommer det stadig mer av, og da må vi ta vare på og bruke regnvannet!
Regnbed i overvannsprosjekt
Asbjørn Storlien, VA-rådgiver i Norconsult Hamar, deltok også på regnbed-kurset til Vea.
Storlien har omfattende erfaring fra den praktiske siden av vann- og avløpsfaget. Først fra arbeid som maskinfører, senere fra fagskolestudier og nå som VA-rådgiver. Men selv med et helt arbeidsliv knyttet til arbeid med vann og avløp, er overvannsdisponering et nytt tema for ham. Nå er rådgiveren involvert i fire prosjekt hvor overvannshåndtering er sentralt. Asbjørn Storlien deltok på kurset for å få økt forståelse for hvordan regnbedene fungerer og for å lære om potensialene for å bruke regnbed i prosjekt.
– Vi ser at vi må beskrive alternative løsninger for å håndtere overvannet. Ledningsnettet har ikke kapasitet lengre, i tillegg kommer de nasjonale retningslinjene. På kurset lærte vi om planlegging av og plassering av regnbed, samt beplantning. De viste også eksempler på bruk av regnbed i bystrøk, for å få grønne elementer inn i bygater og andre areal, hvor overvannet kan brukes som ressurs, forklarer han.
– Fikk du utbytte av kursdagene?
– Ja, det gjorde jeg. Men jeg må bruke og teste dette før jeg er helt trygg på løsningene, svarer rådgiveren.
Vesentlig kunnskap fremover
For å gi deltakerne også praktisk erfaring, var nettopp det fysiske arbeidet en del av kursinnholdet. Deltakerne bygde et vadi, som skal lede nedbør fra fylkesveien til regnbedet som ligger ved Hovedbygningen på Vea. De fikk også en konkret teori-oppgave som best i å utforme en plan for plassering, utforming, dimensjonering og oppbygging av et eller flere regnbed og andre LOD tiltak, som er aktuelle for å disponere og muliggjøre å utnytte overvannet som en ressurs på en gitt tomt. I etterkant presenterte deltakerne planene i plenum.
– Det var veldig, veldig lærerikt å presentere løsningene i plenum og å få høre de andres forslag. Overvann blir et veldig viktig tema fremover. Det blir stadig mer av det, samtidig som det blir mer utfordrende å håndtere nedbøren, fordi vi etablerer mer og mer tette flater. Mange av utfordringene vi må håndtere nå, skyldes også at tidligere generasjon ikke har hatt så stor oppmerksomhet knyttet til overvann. I tillegg kommer det mer vann, som konsekvens av klimaendringene. Det er og blir enn kjempejobb fremover, mener Asbjørn Storlien, som er VA-rådgiver hos Norconsult.
Tekst: Inger Anita Merkesdal, Vannfakta
Foto: Grethe Bøhn Busterud
