Tiden før Reform-94

Alle offentlige skoler som drev med landbruks- og gartnerutdanning før 1990, tilhørte Landbruksdepartementet. Skolene tilhørte den gang Landbrukets fagskoler, og gartnerutdanningen kom på den tiden ikke under Lov om videregående opplæring. Gartnerutdanningen kom i 1990 inn under Lov om videregående opplæring som Studieretning for landbruksfag og naturbruk, samtidig som det skjedde en endring av eierskap for mange av skolene. Det var nå Kirke- og undervisningsdepartementet som hadde ansvaret for den lovpålagte utdanningen i videregående opplæring.

Frem til 1990 hadde gartnerutdanningen en varighet på tre år, hvor det andre året var et praksisår. Det første året het Grunnkurs i gartnerfag. Etter grunnkurset måtte en ha minimum 10 måneder praksis fra gartneribedrift før en kunne søke seg inn på Gartnerkurset. På den tiden var det også mulighet for de som hadde allmennfaglig utdanning fra før, å få godkjent gartnerkurset som forberedende studieår ved Norges Landbrukshøyskole på Ås. Både innenfor landbruk, skogbruk og gartner var det henholdsvis 1- og 2-årige teknikerkurs, som det høgeste utdanningsnivået innenfor landbrukets fagskoler. På denne tiden var det stor interesse for å bli gartner, og det var ofte lange ventelister for å komme inn.

Fagene på gartnerkurset het: Økonomi, regnskap, jordkultur, veksthus, grønnsakdyrking på friland, frukt- og bærdyrking, planteskoledrift og teknikk.

Studieretning landbruksfag og naturbruk ble operativ fra 1990 og varte fram til 1994, da Reform 94 ble gjennomført. I denne korte perioden het det Grunnkurs, VK1 Gartneri og hagebruk og VK2 Gartner.

Fagene på VK1 og VK2 produksjonsgartnerlinje het da: Biologi 2Bi, Jordkultur og plantevern, økonomiske fag, planteskoledrift, grønnsakdyrking på friland, plantedyrking i regulert klima, frukt- og bærdyrking, tekniske fag og prosjektoppgave.

Tittelen på de som gjennomførte en gartnerutdanning frem til Reform-94 var Produksjonsgartner.

Reform-94

Reform-94 gav ungdom lovfestet rett til videregående opplæring i tre år, og var i mange tilfeller en teoretisk yrkesfagopplæring. Studieretning landbruksfag og naturbruk bygde på strukturen i videregående skole slik den var før reform 94, men fikk nå navnet «Studieretning naturbruk». Med Reform-94 bestod utdanningen av et felles Grunnkurs naturbruk, og for den som ønsket å utdanne seg videre til gartner, het det nå VK1 Gartneri og hagebruk og VK2 Gartner. Altså tre år utdanning i skole.

Studieretningsfagene i gartnerutdanningen under Reform-94 het:

VK1 Gartneri og hagebruk: Naturgrunnlaget, teknikk, økonomi, produksjonslære.
VK2 Gartner: Jord og plantelære, plantedyrking i regulert klima, grønnsakdyrking på friland, frukt- og bærdyrking, planteskoledrift, økonomi og teknikk. I tillegg var det muligheter til fordyping innen studieretningsfagene på VK2 nivå.

Kunnskapsløftet i 2006

For gartnerutdanningen førte reformen til ny struktur og nye læreplaner. Oppdelingen i grunnkurs, VK1 og VK2 ble erstattet med videregående trinn 1 (VG1), videregående trinn 2 (VG2) og videregående trinn 3 (VG3). Studieretning Naturbruk ble til utdanningsprogrammet Naturbruk. I de nye læreplanene ble det en inndeling av fag i programområder, felles programfag og valgfrie programfag, som erstatning for henholdsvis kurs, studieretningsfag og valgfag. I tillegg kom et nytt fag inn som het prosjekt til fordypning, som senere skiftet navn til Yrkesfaglig fordyping. Innenfor utdanningsprogrammet Naturbruk ble Landbruk og gartnernæring et programområde på VG2, mens Gartnernæring ble et programområde på VG3.

De felles programfagene på VG2- og VG3-nivåene het:

VG2 landbruk og gartnernæring: Forvaltning og drift, produksjon og tjenesteyting

VG3 gartnernæring: Planteproduksjon, plantebruk, gartneribedriften, omsetning

Læreplanmålene i de ulike programfagene kan oppleves som forholdsvis runde, som igjen gir rom for å bryte målene ned til mer spesifikt innhold tilpasset lokale forhold.

Kopulering er en podeteknikk som benyttes på frukttrær. Poding er fortsatt en øvelse som gjennomføres på gartnerutdanningen på Vea.

Fagfornyelsen – virkning fra 2020

Med Fagfornyelsen har også gartnerutdanningen i Norge blitt til et læreløp. Det vil si at de som tar denne utdanningen må gjennomføre to år i skole, samt to år i en lærebedrift før de som ønsker det kan gå opp til en fagprøve. Altså: Fra tidligere tre års opplæring i skole har det med Fagfornyelsen blitt til det som kalles et 2+2-løp.

I skrivende stund, februar 2021, er både læreplanene for VG1 Naturbruk og VG2 landbruk og gartnernæring godkjent. VG1-planen ble tatt i bruk skoleåret 2020-2021, mens læreplanen for VG2 landbruk og gartnernæring ble godkjent av Utdanningsdirektoratet 12.februar 2021, og skal tas i bruk fra skoleåret 2021-2022.

Programfagene på VG2 landbruk og gartnernæring heter: Produksjon og tjenesteyting, Forvaltning og drift.

De som da har gjennomført VG2 landbruk og gartnernæring skal etter Fagfornyelsen ut som lærling i bedrift i to år. Læreplanen for læreårene i bedrift vil da hete VG3 gartnerfaget når denne blir godkjent. Det gjenstår å se hvordan læreløpet blir organisert, samt om det vil være nok av godkjente lærebedrifter som vil gi god nok opplæring i læreplanmålene.

Fagfornyelsen på Vea

Gartnerutdanningen på Vea er et utdanningsløp tilpasset voksne som har gjennomført videregående skole fra tidligere. Mange har flere års erfaring fra andre yrkeskategorier, men flere har også arbeidet i gartneribedrifter eller organisasjoner med gartnerrelaterte arbeidsoppgaver. Med voksne menes her unge voksne i begynnelsen av tjue-årene og oppover i alder. Vea vil med Fagfornyelsen fortsette å tilby gartnerutdanning for voksne. Når læreplanmålene for VG3 gartnerfaget blir godkjent, vil målene fra denne planen tas i faget Yrkesfaglig fordyping. Inntil da vil målene for nåværende Vg3 gartnernæring følges.

Tekst og foto: Per Spangen