Gartneryrket – mulighetenes marked for fremtiden

Ja, du leser riktig. Gartnerkompetanse eller grønn kompetanse, vil med tanke på dagens krav til bærekraft, miljø og ikke minst ernæring, være etterspurt kompetanse i flere år fremover. En gartnerkompetanse gir deg grunnlag for å kunne samhandle med andre næringer. Mulighetene ligger der, de må bare tydeliggjøres enda mer.

Jordkultur

Jeg pleier å si at «jordkultur» er det viktigste fagområdet en gartner skal kunne mye om. Jorda gir grunnlaget for all plantevekst ute i naturen, på en takhage, for planter i et hagesenter, for en produsent av frukt, bær, urter og grønnsaker på friland, for dyrking i regulert klima, i en balkongkasse, i park og anlegg, og selvfølgelig for planter i din egen hage. Dette vil si at en gartner må ha kompetanse om berggrunnen og løsmasser, jordarter, næring i jorda, gjødsling, vanning og drenering, planters krav til jord, tiltak mot erosjon og avrenning , bare for å nevne noe. I tillegg må vi se fremover og tenke at alt vi gjør med jorda må være bærekraftig og miljøvennlig. Vi må heller ikke glemme at det etter hvert fremtvinger seg nye dyrkingsteknikker/andre steder å produsere mat på enn hva vi har vært vant med tidligere.

Bilde av jord og såing — Jorda er grunnlaget for all plantevekst. Organisk materiale, næringsstoffer og porer i jorda.

Klima i forandring

Vi snakker hele tiden om at klimaet er i endring, og hvilke konsekvenser dette kan få for oss alle. Med et mildere klima har det lenge vært kjent at andre skadegjørere vil kunne etablere seg i vår flora og fauna, for så å komme inn i våre hager, parker og produksjonsområder. Her må vi som gartnere både kunne gjennomføre tiltak, men også råde andre til bekjemping på en mest mulig miljøvennlig måte.

Med et klima i forandring kan dette få betydning for våre valg av planter i hager og anlegg. Vi må tenke planter som vil være behjelpelig med erosjonskontroll, samtidig som vi kan benytte planter som ikke var mulig å benytte på stedet tidligere – altså planter med en lavere hardførhetssone. For en fruktdyrker kan dette få betydning for nye fruktsorter.

Med endring i klimaet kan vi få nye skadegjørere på planter. Her ser vi en vanlig polyfag skadegjører som storknolla råtesopp. Med polyfag menes at den går på flere plantetyper. I dette tilfellet på Tagetes.

Vi må ha mat

I vårt langstrakte land har vi fantastiske muligheter til å produsere mat av beste kvalitet. Mattrendene endres av flere årsaker: Av ideologiske grunner, vi inspireres og påvirkes av sosiale medier, vi opplever nye matkulturer når vi er mer ute og reiser, våre nye landsmenn har med seg sine matkulturer for å nevne noe. Mange av disse produktene kan vi helt sikkert produsere selv.

Et annet eksempel på at mattrendene endrer seg med utviklingen i samfunnet er bruk av hodekål. Forbruket av hodekål var stort på 1950- og 1960-tallet, ja helt frem til midt på 1970-tallet. Fra nå var det kinakål som tok over det markedet hodekål hadde hatt i flere år. Kinakål var en enkel vekst å bruke i salater, og kunne hurtig lages til når de voksne i huset kom hjem fra arbeid. I dag er det andre salatvekster som igjen har tatt over det markedet kinakål hadde. På denne måten kan vi se at matvanene endrer seg i takt med samfunnsutviklingen, og det er hele tiden gartneren som matprodusent som må være endringsdyktig.

Microgrønt er i dag populært både i de tusen hjem og i restaurantbransjen.

Kortreist mat

I dag har matprodusenter funnet andre veier å omsette sine varer enn bare gjennom ulike grossistledd før det har funnet veien til dagligvarehandelen. Vi forbrukere setter mer krav til at maten skal være kortreist og av god kvalitet. På denne måten har det utviklet seg lokale gårdsutsalg, markedshager og rekoringer hvor vi kan handle lokale kortreiste varer. Alt dette gjør at flere får en mulighet til å produsere mat på små arealer. Supert!

Bybonde er et morsomt begrep som i dag brukes i flere sammenhenger. Bybonde sier noe om at det er mulig å dyrke mat der folk bor tettest, og dermed vil maten i dette tilfellet også bli kortreist. Ved å ta i bruk og fornye velkjente dyrkingsteknikker som å dyrke i vann i vekstrom med optimalt lys, vil en kunne dyrke mat av god kvalitet.

Vi søker stadig etter mer kortreiste produkter. Som gartner er det behov for kompetanse om produktutvikling og produksjon av kortreist mat og drikke. Her ser vi ren eplejuice produsert og presset av gartnerelever på Vea.

Et sted å være – helse og rekreasjon

Dagliglivet til en gartner er ikke alltid like rosenrødt. Det kan være mange dager med mye tungt arbeid, men så har vi dager hvor dette overskygges av andre oppgaver som gleder både en selv og andre. Ikke alle dager er like solfylte heller. Jeg tenker her på tider av året hvor det regner vannrett – kanskje flere dager i strekk. Men uansett har vi gartnere et felles mål: Å produsere planter og planteprodukter, samt skjøtte og stelle planter som igjen skal glede og inspirere andre.

Ro og harmoni i Baroniet i Rosendal.

Teknologi

Heldigvis er hele vårt samfunn stadig i utvikling, så også gartnernæringa. Det er ikke lenger slik at vi aler opp planter under benkevinduer som på 1950-tallet, eller at radrensing av ugras kun skjer med statiske radrensermaskiner bak en traktor. Også inne gartnernæringa skjer det en rask utvikling av teknologiske nyvinninger. Innsikt og bruk av teknologisk kompetanse er noe som fremtidens gartnere vil være en del av i fremtiden. Samtidig må en ikke glemme å ta vare på og bruke teknikker som er helt vanlige i dag. Det kan til og med hende at vi må kombinere teknikker som vi i dag synes er utraderte med nye teknikker for fremtida.

Teknologisk utvikling også i gartnerbransjen. Her fra gartneri i Nederland.

Interessen for hage, hagedesign og å lage sin egen kjøkkenhage har skutt i været den siste tiden. Hagesentrene melder om stor pågang av kunder som ønsker å designe eller redesigne egen hage, og til dette etterspør de veiledning av folk med kompetanse om plantebruk. Hagen er stedet hvor flere etter hvert har funnet ut at de kan finne ro i form av å ikke gjøre noen ting, mens andre igjen finner ro og helse i å grave i jorden eller luke i kjøkkenhagen og rosebedet.

Å drive med kjøkkenhage har igjen blitt populært. Mange opplever kontakt med jorda som helsefremmende

Det som beskrives i denne artikkelen er en liten del av hva en gartner har muligheten til å være med på og å påvirke. Mulighetene er mange, og det er helt fantastisk å kunne utøve en grønn kompetanse på omverdenen rundt en.

Tekst og foto: Per Spangen

Vil du bli gartner? Her kan du lese om gartnerutdanning

Kontakt oss

Gartnerutdanning

Jan Christian fikk jobb gjennom å ta gartnerutdanning på Vea

Jan Christian har tatt gartnerutdanning på Vea og har allerede startet i jobben som gartner/gravplassarbeider ved Røyken Kirke.

Gartnerutdanning

Med gartnerutdanning har du enorme muligheter!

Cathrine kom fra Svalbard til Moelv for å ta gartnerutdanning

Gartnerutdanning

Mannen i siderhagen

På klassetur i Hardanger fikk gartnerelevene besøke to av tre gårder som er del av Frukt- og siderruta. En av de tre er Ulvik Frukt & Cideri på Hakastad gård, og der ble elevene møtt av Asbjørn Børsheim.

Gartnerutdanning

Gartnerutdanning på Vea – deltidsutdanning gjennom 20 år

I 2021 har Norges grønne fagskole – Vea 20 års erfaring med å gjennomføre gartnerutdanning på deltid etter gjeldende læreplaner og utdanningsreformer. Utdanningen har gjennom alle disse årene vært tilrettelagt for voksne elever, og interessen for grønn kompetanse har hele tiden stått høyt hos de som har søkt seg til skolen.

Gartnerutdanning

Gartnerutdanningen frem til Fagfornyelsen

Gartnerutdanningen i Norge har i flere tiår vært gjennom opp- og nedturer. I dag erfarer flere utdanningsinstitusjoner stor pågang og interesse for utdanning innen gartnerfaget. Interessen er dessverre ikke så stor blant ungdom, derimot får mange interessen i ung voksen alder. Både innhold og organisering har gradvis endret seg gjennom de siste utdanningsreformene frem til i dag.