Å utarbeide en plan og strategi for skjøtsel for et historisk hageanlegg er en prosess i flere etapper. Å gjøre seg kjent med hagens historie er første viktige steg. Studentene som tar «Antikvarisk drift og skjøtsel» fikk på denne samlingen grundig omvisning i flere hage- og parkanlegg fra 1800-tallet, som vi er så heldige å ha i nærheten av Vea. Innføring i hagens og stedets historie er særdeles viktig på veien til virkelig å forstå hagen, og her er gode formidlere med stor kunnskap gull verdt. Vertskapet ved de ulike hageanleggene klassen besøker, er uten unntak særdeles positive og imøtekomne til å ta imot studenter fra Vea. De deler raust av egen kunnskap og egne erfaringer, åpner dørene og ønsker nye studenter hjertelig velkommen til hagehistorisk miljø og nettverk. Et godt første møte!

På Sveinhaug gård fikk klassen praktiske utfordringer. Det er alltid spennende når studentene skal gjøre teori om til praksis. For å kunne vurdere skjøtselsbehovet, må detaljene på plass. På denne samlingen skulle klassen kun konsentrere seg om bedene, og hva som var av vekster i disse. Studentene har som regel ganske forskjellig bakgrunn, noe som hovedsakelig er en styrke når de samarbeider. Alle bidrar, selv om kjennskap til plantene kanskje er den viktigste kompetansen akkurat på denne samlingen.

Neste steg er å sammenholde informasjon, og vurdere hva som skal settes inn av skjøtselstiltak i bedene for å opprettholde denne hagens intensjon. På dette stadiet er diskusjonene nødvendigvis mange, for å klargjøre hagens og bedenes egentlige ide og formål. Hva er viktig å vektlegge i akkurat denne hagen, og hvordan skal arbeidet utføres for å underbygge uttrykket? Å være fysisk til stede i hagen, oppleve plantene, spa i jorda og diskutere ulike framgangsmåter, gjør at studenten ofte «ser lyset» i løpet av prosessen. Inspirerende og morsomt!

Siste del av praksisen denne uka var å lage nøyaktige skisser over de bedene som etter hvert skal få en skjøtselsplan. Å tegne i målestokk er nyttig og nødvendig når en skal lage skisser som skal leses og forstås av andre. Klassen fikk i tillegg oppgaven med å vurdere om eksisterende planter i bedene er tidsriktige, og fikk anledning til å foreslå alternativer. Dette gir en fin mulighet til å bli kjent med deler av hagehistorisk litteratur – kunnskap som er en forutsetning for å forstå og utøve praktisk kulturminnevern.

Gartner med antikvarisk kompetanse er et deltidsstudium over to år. Studiet består av to moduler: «Historiske grøntanlegg»og «Antikvarisk drift og skjøtsel». Vil du vite mer? Her finner du faktainformasjon om studiet: Gartner med antikvarisk kompetanse

Her kan du lese studieplanen: Studieplan for fagskoleutdanningen Gartner med antikvarisk kompetanse

Tekst: Marit Myrstad