Innen kunsthåndverk og kunst har planter og botanikk alltid vært viktig som kilde for ideer. Det er mye å hente innen form og farge ved nærstudier og kulturhistorien knyttet til plantene er som et rikt «bibliotek» med inspirasjon. Motiv og mønster er en side av saken, men betydning, symbolikk og kulturhistorie har også vært grunnlag for mange arbeider.
I vår tid kommer det også stadig nye bøker som knytter oss enda nærmere det botaniske. Bøker som: S. Mancuso: Smarte planter. Den overraskende vitenskapen om plantenes intelligens fra 2018, og P. Wohlleben: Trærnes hemmelige liv fra 2017 er bare to av mange lignende utgivelser som viser til forskning på plantenes liv og samliv. At det er flere av denne typen bøker i dag enn tidligere tror jeg stemmer, og igjen viser det til interessen for plantematerialet som noe mer. Nettopp derfor mener jeg det er på tide å bruke dette mer i skolen, på alle trinn.
I undervisning er både materialets tilgjengelighet, at det er kostnadsfritt, at det skaper forståelse for naturen og miljøet, at det blir en oppdagelsesreise å hente det og samle og at det å bevege seg i naturen gir helsegevinst, supre årsaker til at det bør gjøres mer. Sterkere fokus på økologi og det at data er en viktig del av skolehverdagen gjør det enda viktigere med nærhet til naturen og det å være i bevegelse som dette krever.
En del skoler har benyttet tema Land art som en kilde til å gå ut å gjøre noe med det som finnes der. Andre skoler har høstet og tatt i bruk materialet som inspirasjon til både å skape «kunst» og øve opp form- og farge-forståelse.
Det er ikke noe nytt å bruke planter og vekster i estetiske uttrykk, (og i undervisning) men det går i bølger, fra antikkens bruk av akantus som motiv, til vår tids mer konseptuelle bruk. Dagens uttrykk med planter innen kunst og kunsthåndverk bærer preg av å stille spørsmål knyttet til miljø, naturvern og betydningen historisk, kulturelt og som levende vesener, ikke så mye er knyttet til historiens dekorative bruk av det.
«Kunstnerisk klorofyll. En grønn bølge brer seg i samtidskunsten; planter og villnis kryper inn i verkene. Hva kan planteriket fortelle oss?»
skriver Line Ulekleiv i Klassekampen i sin omtale av utstillingen Lost in Paradise av Monica Winther, 2015.
Det har ikke blitt mindre bruk av plantematerialer i kunsten etter dette, kanskje heller mer. Hva er det med plantene som gjør at så mange både kunstnere og kunsthåndverkere akkurat nå lar seg inspirere?
At tidens fokus på miljø er et svar på spørsmålet til Line Ulekleiv er vel tydelig, men også et ønske om større nærhet og forståelse for hva naturen kan tilføre et liv. Her er det ikke snakk om utnytting, men om en forsvarlig bruk av et materiale som omgir oss. Gjennom utforskning og nærstudier av plantematerialer av ulike karakter kan forståelse føre til større respekt og viten om materialets betydning for våre liv både i dag og historisk.
Innen kunsthåndverk og interiør er den formmessige påvirkningen godt synlig. Organisk form har tatt over for de geometriske idealer fra modernismen. Den biomorfe retningen i det postmoderne har fått større betydning og er godt synlig i dag, både innen klær, hår, mote, interiør og brukskunst.
Hva er det med det biomorfe?
Mange vil si at de organiske formene inspirert av planter og dyr skaper en større nærhet til oss som mennesker, og at det er et sterkere ønske om denne nærheten i dag enn det var tidligere. Fremmedgjøring og et kaldere samfunn legger grunnlaget for å la «tingene» vise større personlighet og nærhet til liv. Studier av organismer som planter og andre levende vesener blir en kilde til inspirasjon for formen.
“Is it possible to love flowers and be a revolutionary?”
sto det i utstillingen til Camille Henrot i NY 2014.
Dette var også en av mange utstillinger som tematisk handlet om planter og deres liv. Jeg tror denne bølgen bare vil øke i omfang og at et studie av blomster og planter vil berike våre estetiske opplevelser og gi oss større forståelse for betydningen av å ha et levende miljø.
Lykke til med bruk av naturen!
Tekst og bilde: Runi Kristoffersen, faglærer på Norges grønne fagskole – Vea, lærebokforfatter, kunsthistoriker og blomsterdekoratør
