International Student Florist Cup
For første gang ble Vea invitert til å delta i den internasjonale konkurransen for blomsterdekoratørstudenter som avholdes årlig i Tallinn, Estland. Det var en stor ære da Sonja spurte om jeg ville representere skolen, og jeg visste umiddelbart at jeg ville ha med meg min flinke klassekamerat og gode venninne, Cecilie. Det ble en intens og morsom reise der vi møtte mange fine folk og lærte utrolig mye om det å konkurrere i blomsterfaget.
Forberedelse
I forkant av konkurransen skulle vi lage en stor konstruksjon på 2 meter. Tema var ‘My Culture’ så vi bestemte oss for å ta inspirasjon fra det norrøne symbolet Yggdrasil: Livets tre. Vi skrudde sammen store vrihassel grener, men sørget for at det kunne deles opp slik at det passet inn i bilen vi skulle kjøre til Tallinn (via Stockholm og ferge). Deretter testet vi ulike vanntilførsels metoder og endte med en blanding av reagensrør, moseballer og oasis. Blomstene ble forhåndsbestilt og hentet hos den lokale grossisten i Tallinn, der vi heldigvis fikk lov til å være dagen før konkurransen for å snitte og klargjøre alle materialene.
Første konkurransedag: Konstruksjonen
Dag 1 av konkurransen: Konstruksjonen. Vi hadde først en time forberedelsestid sammen med assistenter. Dessverre fikk vi beskjed at moseballene ikke kunne festes til konstruksjonen på forhånd siden de var bløte og regnes da som levende materiale. Det vil si at under konkurransen brukte jeg en del tid på å feste vanntilførsels materialene – ikke særlig effektivt. I tillegg hadde jeg kun testet noen av blomstene på forhånd, og fant ut underveis at et par sorter ble vanskelige å bruke så jeg endret litt strategi underveis – heller ikke særlig effektivt. Etter 2 timer intens konkurranse så var jeg noenlunde fornøyd, men synes jeg skulle bygget ut enda mer i det hvite i toppen og det grønne i bunn. Sånn lærer man!


Andre konkurransedag: Overraskelsesoppgaver
Vi fikk vite begge oppgavene og fikk litt over en timer forberedelse med assistenter. Alt av blomster og tekniske hjelpemidler ble utdelt så det var likt for alle. Dessverre var flere blomster av så dårlig kvalitet at de ikke var brukbare.
Overraskelsesoppgave nr. 1:
Bukett med tema «10 års jubileum» / 1,5 timer gjennomføring. Jeg bestemte meg for å lage en stor dekorativ håndbundet bukett i spiral med gyllen dominans og litt lilla kontrast farger. Heller enn å prøve noe veldig kreativt så valgte jeg å fokusere 100% på teknikk. Dette var visst god taktikk for jeg scoret høyest på bukett! Takket være mine flinke lærere, Sonja og Aina, som har gitt grundig opplæring på teknikk og komposisjonsprinsipper.


Overraskelsesoppgave nr. 2:
Dekorasjon med tema «Love between the pages» / 1 time gjennomføring. Igjen var jeg nøye på teknikk og holdt meg til dekorativ stilform, denne gangen med et romantisk uttrykk som jeg er glad i. Neste gang ville jeg gjort noe større ut av boken de tildelte, men ellers ble jeg fornøyd og fikk nest høyest poengsum.
Tilbakemelding fra dommerne
På kvelden hadde vi hyggelig middag og prisutdeling. Dommerne ble med så vi hilste på dem og fikk muligheten til å få tilbakemelding. Da lærte jeg at det var flere tekniske krav jeg ikke oppfylte som var den største årsaken til at konstruksjonen min fikk så lav poengsum. Blant annet at de grønne spirene på vrihasselen skulle vært klippet vekk, ellers regnes grenene som levende materiale og skulle dermed hatt vanntilførsel. I tillegg skulle konstruksjonen være akkurat 2 meter, ikke minimum, og jeg hadde noen blomster som svevet høyere enn 2 meter.
Tusen takk for en uforglemmelig tur!
Alt i alt var det en flott og lærerik opplevelse! Jeg føler meg inspirert til å konkurrere igjen og nå vet jeg mye bedre hva som forventes og hvordan det bør forberedes.
Dette hadde ikke vært mulig eller i nærheten like så gøy uten Cecilie – tusen takk for all hjelp og for en uforglemmelig tur.
Jeg vil også takke mine lærere, Sonja og Aina. Tusen takk for tilliten, all veiledning og støtte gjennom denne intense reisen. Og ikke minst for alt dere har lært meg på Vea i løpet av de siste to årene.
Til sist vil jeg takke Martha og Erasmus+ programmet for den økonomiske støtten som gjorde det mulig for oss å dra på denne turen.
Jeg kan høyest anbefale konkurranse for de som vurderer det! For de som er usikre så kan jeg anbefale å dra som assistent, sånn som Cecilie, for å bli med på moroa og få et innblikk i hvordan det er å konkurrere.
Tekst : Helene Stewart
Foto: Helene Katarina Stewart og Cecilie Slaatsveen